Buddhistisk humanisme

Buddhistisk humanisme er den humanistiske/buddhistiske retningen som vektlegger buddhistisk filosofi og tro i forening med allmenne humanistiske ideer.

Buddha rediger

Buddha, den sentrale personen og grunnleggeren av buddhismen, regnes av mange som en slags humanist. Buddhismen kjenner ikke noe personlig gudsbegrep, selv om den i høyeste grad har tro på trancendentale krefter både i og utenfor mennesket og dets evner.

Theravada rediger

Den eldste tradisjonen innen buddhismen kalles Theravada, og også den som har forandret seg minst. Landene Sri Lanka, Burma, Bangladesh, Thailand, Kambodsja og Laos er de områdene hvor Theravada-buddhismen er mest utbredt. I tillegg til disse finnes Theravada-buddhismen i India og Indonesia, men i et langt mer beskjedent omfang. Theravada regnes av mange som den buddhistiske retningen med flest likheter til humanismen.

Likheter mellom buddhisme og humanisme[trenger referanse] rediger

Buddhismen og humanismen har flere likheter:

  • Buddhismen mener: Spørsmålet om Gud finnes er likegyldig.
  • Humanismen mener: Sannsynligheten for Guds eksistens er svært liten og blir derfor sett på som ikke eksisterende (ateistisk oppfatning)/Guds eksistens er likegyldig (agnostisk oppfatning)
  • Buddhismen mener: Mennesket er i sentrum, og ikke Gud.
  • Humanismen mener: -Enig-
  • Buddhismen mener: Mennesket må bruke fornuften, og ta egne valg.
  • Humanismen mener: -Enig-
  • Buddhismen mener: Store spørsmål, som verdens fødsel og slutt – som det for øvrig ikke er særlig mulig å få noe tilfredsstillende svar på – er likegyldige.
  • Humanismen mener: Meningene er delte.