Wikipedia

Brystkreft

Brystkreft er kreft i brystkjertelvev. Det er fra puberteten konstant påvirket av østrogen. I den vestlige del av verden er det en kreftform som rammer hver niende til trettende kvinne som når 90 års alder[1], og er etter lungekreft den kreftsykdom som rammer flest kvinner. Hyppigheten av sykdommen har steget markant siden 1970-årene. Selv om det er gjort vesentlige fremskritt for å kunne oppdage og behandle sykdommen på et tidlig stadium, dør omtrent 20 prosent av alle de rammede. Fordi brystet inneholder samme vevsstrukturer uavhengig av kjønn, kan sykdommen ramme alle.

Brystkreft
Mammogram som viser brystkreft (pilen)
Område(r)Onkologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeC50
ICD-9-kode174-175
ICPC-2X76
OMIM114480
DiseasesDB1598
MedlinePlus000913
eMedicinemed/2808 

Brystene består av fettvev, kjertelvev og bindevev. Melkekjertlene i brystene har forgreininger som fører ut av brystet (melkegangene) og ender i brystvorten. I melkekjertlene finner vi opphavet til ca. 80 % av brystkrefttilfellene, mens 10–15 % av krefttilfellene oppstår i melkegangene. En skiller også mellom svulsttyper som oppstår i selve kjertelen (LCIS) eller i utførselsgangen (DCIS).[2]

Årsaker til brystkreft rediger

Man kjenner ikke de nøyaktige årsaker til brystkreft, men knytter i vårt land risiko bl.a til arv, hormonelle- og sosioøkonomiske forhold, østrogenbruk, høyde og vekt. Fra 2003 har spesielt bruk av hormonmedisiner vært i søkelyset.

I en norsk studie fra 2004[3] har man beregnet at andelen brystkrefttilfeller som kan tilskrives bruk av østrogenmedisin (HRT) i forbindelse med overgangsalderen var 27 %. Dette tilsvarte rundt 300 tilfeller av brystkreft årlig i aldersgruppen 45–64 år rundt årtusenskiftet, i dag ca. 400. Hovedbudskap fra denne studien er:

  • Østrogenbehandling dobler risiko for brystkreft.
  • Østrogenbehandling bidro vesentlig til nye brystkrefttilfeller.
  • Østrogen/gestagen-kombinasjon synes å innebære høyere risiko enn bruk av østrogen alene.

En norsk studie publisert i 2002[4] viste at brukere av p-piller hadde 30 % større risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner som aldri hadde brukt denne formen for prevensjon. Kombipiller hadde samme risikonivå som p-piller, mens minipiller i denne studien ikke så ut til å gi økt risiko.

Man regner med at 5–10 % av brystkrefttilfellene skyldes arvelige disposisjoner. Sannsynligvis har også livsstil betydning for brystkreft.

Det er ikke blitt påvist en klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil.

Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet.[5]

Brystkreft i Norge rediger

I Norge er brystkreft den kreftformen som forekommer hyppigst blant kvinner, ca. 25 % av krefttilfellene blant kvinner er brystkreft. Totalt ble det registrert 2 767 nye tilfeller i 2004, hvorav 13 var menn.[6] Litt over halvparten av tilfellene rammer kvinner mellom 45 og 64 år, men også i gruppen fra 30 til 54 år er brystkreft den vanligste formen for kreft.

Brystkreft er kreftdiagnosen som flest norske kvinner får. Den er sammen med lungekreft den som øker mest; Fra 1 000 tilfeller i 1958 til 2 800 i 2008. Dessuten får 300 kvinner påvist forstadier av brystkreft gjennom mammografi.

Nye behandlingformer er effektive og brystkreft er en kreftform med relativt god prognose i Norge. Overlevelsesraten har vært økende, og 84 % av kvinnene som rammes lever nå lenger enn fem år med denne sykdommen. Av alle kvinner som dør av kreft, har 15 % brystkreftdiagnose. Relativt sett er andelen lav.

De fleste som dør av brystkreft har fått spredning til lever eller skjelett. I tilfeller der brystkreft har spredt seg til andre organer er behandlingsmulighetene begrenset. Alpharadin er et nytt legemiddel som prøves ut ved spredning til skjelett. Legemiddelet, som har basis i forskning ved Radiumhospitalet, viser økt levetid og ser ut til å gi få bivirkninger.

Brystkreft hos menn rediger

Brystkreft rammer svært sjelden menn. Det er kun 15–20 tilfeller i året (oncolex Arkivert 24. januar 2010 hos Wayback Machine.). Tredve prosent av menn som er rammet av brystkreft har en familiær genetisk arvelighet. Det betyr at såvel kvinner som menn i familien er rammet av brystkreft.

Genetisk disposisjon er høyere hos menn enn hos kvinner. Hos kvinner er tallet om lag fem prosent. Det vil sjelden være to menn i samme familie med brystkreft, men hvis det hender viser dette trolig en sterk grad av arvelighet.

Menn som har Klinefelter syndrom blir hyppigere rammet av brystkreft. Likevel er det ikke grunnlag for å hevde at menn som har brystkreft er mer feminine enn andre menn.

Risikoen øker med alderen. Halvparten av pasientene er over 67 år.

Referanser rediger

  1. ^ Breast cancer cases rise 80% since Seventies Arkivert 21. oktober 2006 hos Wayback Machine., The Independent
  2. ^ «Brystkreft, noen faktaopplysninger». Norsk helseinformatikk. Arkivert fra originalen 2. januar 2012. Besøkt 19. august 2012. 
  3. ^ Bakken K, Alsaker E, Eggen AE et al. Hormone replacement therapy and incidence of hormonedependent cancers in the Norwegian Women and Cancer study. Int J Cancer 2004; 112: 130–134./Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 282–285 besøkt 17. desember 2009
  4. ^ Merethe Kumle et al. Use of oral contraceptives and breast cancer risk: The Norwegian-Swedish Women's Lifestyle and Health Cohort Study. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2002;11:1375-1381 besøkt 17. desember 2009
  5. ^ «Henriette Bruusgaard åpner opp: – Så med en gang at det var noe galt». ABC nyheter. 14.01.2024. 
  6. ^ «Kreft i Norge 2004» (PDF) (norsk and engelsk). Oslo: Kreftregisteret. april 2006. ISBN 82-90343-62-0. Arkivert fra originalen (PDF) 12. oktober 2006. Besøkt 7. april 2019. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brystkreft&oldid=24199171»