Bryggeskipet

Bryggeskipet er restene av et stort lasteskip fra middelalderen som ble funnet under de arkeologiske utgravningene på Bryggen i Bergen etter den store brannen i juli 1955. Under disse utgravningene, som ble ledet av Asbjørn Herteig, fant man rester av hus der en del av bygningsdelene var gjenbrukte deler fra et stort skip. Først trodde man at skipet var bygd i den første halvdelen av 1200-tallet, for deretter å bli opphugd og gjenbrukt som deler av bygningsfundamenter for nye bygninger i Bryggen. I 1981 hadde Herteig funnet deler etter fartøyer på to separate steder, og dermed konkluderte han med at det egentlig var to skip som var funnet. Det største funnstedet avslørte deler etter det som skulle het Bryggeskipet mens det andre funnstedet bare hadde fragmenter av det andre skipet.

I 1999 skulle det vise seg at delene egentlig kom fra ett skip. Dendrokronologisk datering av prøver tatt fra begge funnsteder har vist at skipet var bygd mest sannsynlig i året 1188. Den nye dateringen gjør det arkeologiske funnet i Bryggen enestående, og Arne Emil Christensen jr. har satt fram en hypotese om at storskipet kan ha vært bygget eller brukt av kong Sverre Sigurdsson.

Konstruksjon

Det er gravd fram opptil 62 deler av dette store skipet som utgjorde tre forskjellige tverrsnitt av midtskipet med bunnstokkene, kjølsvin og store tverrbjelker i tre høyder som indikerte en bredde på 9-10 meter. Flere deler fra akterskipet eller forskipet viser et tverrsnitt i V-form med spanter utformet i ett stykke på underdelen og overdelen med separate spanter medregnet knær for en bite (tverrbjelke). Hakk på spantene har vist spor etter minst femten bordganger.

Nitid gransking og rekonstruksjoner som etter flere tiår produserte en stor rekonstruert seksjon, som nå er utstilt på Bryggens Museum, har ennå ikke gitt klare svar. Mye tyder på at skipet enten hadde vært et handelsskip eller et langskip av type busse med store dimensjoner.

Det er på opptil ti meter i bredde som et høybordet skip med en lengde på trolig mellom 30 og 40 meter. Skroget har vært relativt flatbunnet med stor lasteevne med en grunn kjøl som kanskje har vært påsatt en ekstra stråkjøl for økt slitestyrke og stabilitet. Masten var senket ned gjennom en firkantet åpning i bunnstokkene som også var meget kraftige bjelker. Det er laget av furu, og dette tyder på at det var norskbygd.

Dendrokronologisk datering

I 1998 kom de første anmodninger om å foreta dendrokronologisk datering av trevirket, og i januar 1999 ble 18 ulike prøver tatt fra disse femti deler samt åtte prøver fra 12 deler som kom fra et annet skip som også var funnet som gjenbrukte deler i bygningsfundamenter. Det viser seg at delene som tidligere var trodde å være fra et annet skip, i virkeligheten tilhørte Bryggeskipet. Det kom også fram at dateringen av Bryggeskipet er satt på vinteren 1187–1188 da trær var felt og deretter brukt for byggingen i Bergen. Spor etter brann på Bryggeskipet man først hadde vært i troen kom fra bybrannen i året 1248, kan ha kommet fra den såkalte «Bergenssommeren» i 1198. I den 10. august 1198 satt baglerne Bergen i brann etter å ha blitt drevet ut av birkebeinerne.

Det var ikke funnet tegn etter langvarige benyttelse eller slitasje ifølge de dendrokronologiske analyser på prøvene. Om det skulle stemme at Bryggeskipet var oppbrutt og gjenbrukt som å fungere som bygningsfundamenter for flere bygninger etter bybrannen 1248, mente det en alder på seksti år for et skip. Undersøkelsene av bygningsfundamentene der restene fra Bryggeskipet var funnet, bare bevist en langsom gjenreisning etter bybrannen i 1248 fram til cirka 1300. Dessuten var Bryggeskipet så sterkt oppbrutt og gjenbrukt at det bare kan ha vært gjort med stor dyktighet.

Eksterne lenker

• Bryggeskipet
• Bryggen

Litteratur

• The Bryggen Papers: Ships and Commodities Fagbokforlaget, ISBN 82-7674-770-1