Brusselisering er et begrep anvendt av byplanleggere og urbanister for å beskrive en planløs byutvikling i en historisk by. Begrepet stammer fra den ukontrollerte byutviklingen i Brussel1960- og 1970-tallet.[1][2] Belgias byplanlov av 1962 forsterket tendensen blant annet ved at den ga eiendomsutviklere store muligheter til å utvikle et areal.[3] Begrepet blir også anvendt om metoden spekulative eiendomsutviklere bruker når vedkommende lar gamle bygg stå til forfall fram til riving blir uunngåelig.

Dette tårnet ble bygget hvor Victor Hortas Maison du Peuple/Volkshuis en gang lå.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Shuttle: The United States in/of Europe (2004): 109-120. APA Den Tandt, C., Béghain, V., & Chénetier, M. (2004). Brussels's “Manhattan Project:” The International Style and the Americanization of European Urban Space. The Cultural Shuttle: The United States in/of Europe, 109-120.
  2. ^ Lachmund, J. (2017). 8 The City as Ecosystem. Spatializing the History of Ecology: Sites, Journeys, Mappings, 141.
  3. ^ Romańczyk, K. M. (2012). Transforming Brussels into an international city–Reflections on ‘Brusselization’. Cities, 29(2), 126-132 https://doi.org/10.1016/j.cities.2011.08.007