Wikipedia

Bruno Oldani

Bruno Oldani (født 14. mars 1936 i Zürich, død 9. mai 2021 i Oslo) var en sveitsisk-norsk designer.[3] Han regnes som en av Norges fremste utøvere i grafisk design og typografisk formgivning.[4] Oldani har blitt beskrevet som «original, overraskende, uforutsigelig, ukonvensjonell og fri i sin kunstneriske form […] og han har alltid vært en foregangsmann i sitt fag».[5]

Bruno Oldani
Født14. mars 1936[1]Rediger på Wikidata
Sveits’ flagg Sveits
Død9. mai 2021[2]Rediger på Wikidata (85 år)
Oslo, Norge
BeskjeftigelseProfessor, designer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserJacobprisen (1991)
Norsk kulturråds ærespris (2006)
FeltGrafisk design
UtdannelseKunstgewerbeschule i Zürich
Off. nettstedwww.oldanidesign.no 

Karriere rediger

Oldani hadde diplomutdannelse som grafisk formgiver fra Kunstgewerbeschule i Zürich, med avgangseksamen i 1957, og hadde tilleggsutdanning i mote-, illustrasjon- og fargelære og industridesign. Han kom til Oslo som 21-åring i 1958.«Studiekameratene valgte London og Paris og andre store metropoler. - Jeg valgte Oslo fordi jeg var begeistret for skandinavisk design og det skandinaviske sosialdemokratiet, forteller Oldani.»[6]

Han arbeidet i forskjellige norsk reklamebyråer i perioden 1958–1964 før han etablerte firmaet Bruno Oldani Design i 1965.[7][8]

Oldani var professor II i grafisk design og illustrasjon ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo fra 1988 til 1994. Han var tidligere NAVF-stipendiat og hovedansvarlig i kommunikasjonsfag ved Industridesignerutdanningen i Oslo fra 1983 til 1984. Han var en av stifterne av Kreativt Forum i 1967 og var medlem av flere nasjonale og internasjonale råd, utvalg og juryer. Han var styremedlem i Alliance Graphique International (AGI) fra 1988.

Gjennom designfirmaet Oldani Design arbeidet Bruno Oldani som grafisk formgiver med bokomslag[9][10], etiketter, frimerker, plateomslag[11], filmplakater[5][12][13] og andre plakater[14][13][15], logoer og grafiske profilprogram. Design for Pax forlag og frimerker for Posten var blant de første arbeidene han profilerte seg på. Han arbeidet også med industridesign, fotografi og interiørdesign for restauranter.

Han formga en mobiltelefon for Simonsen Digicom AS, fiberglasski for Epoke, og laget profilprogram for HÅG og Flytoget. For det brede publikum ble han særlig kjent som formgiver for Bokklubben Nye Bøkers medlemsblad Bokspeilet i perioden 1982–2003.

Han formga også designprisen Gullblyanten[5][16], som han selv vant flere ganger.[16]

Utstillinger og priser rediger

Oldanis arbeider var representert på mange utstillinger, særlig plakatene hans. I 2006 hadde han en separatutstilling med 270 arbeider i ddd-gallery i Osaka i Japan. Utstillingen hadde tittelen «I did it my way»,[17] og ble senere vist på Norsk Design- og Arkitektursenter i Oslo.[18]

Frimerker rediger

På 1960-tallet fikk Oldani sitt første oppdrag som frimerkedesigner. Hans første to frimerker for det norske postvesenet (senere Posten Norge) ble utgitt i 1966, og markerte at det var 100 år siden Sam Eyde og Kristian Birkeland ble født. Tre år senere ga Posten ut nye frimerker som var formgitt av Oldani; denne gangen var det 200-årsjubileet for norske folketellinger som ble markert.

I 1969 kom Bruno Oldanis frimerker på 3. plass i FNs internasjonale frimerkekonkurranse.[22]

På begynnelsen av 1990-tallet designet Oldani de norske frimerkene som ble utgitt i forkant av Vinter-OL på Lillehammer i 1994.[23]. Disse frimerkene inngikk i et helhetlig designprogram der Oldani også utformet konvolutter, poststempler og andre trykksaker utgitt av Posten[24]

Visuelle profiler rediger

 
Bruno Oldanis symbol for NTNUs logo ble lansert i 1995.

Oldani var opptatt av å designe helhetlige designprogram for sine oppdragsgivere[18], som eksempelvis for Posten Norge i forbindelse med Vinter-OL i 1994. Han designet også visuelle identiteter for flere virksomheter, og i disse oppdragene stod virksomhetens logo sentralt i omverdenens opplevelse av oppdragsgiverens nye visuelle uttrykk.

Han formga blant annet en ny logo for byggenæringens fagmesse Bygg Reis Deg.[22] I 1995 lanserte både NTNU og Høgskolen i Akershus nye visuelle identiteter formgitt av Oldani.[5]

Andre virksomheter som fikk ny visuell identitet fra Oldani var møbelprodusenten HÅG og den nye persontransportvirksomheten Flytoget (da NSB Gardermobanen).[25] Oppdraget med å designe flytogets nye grafiske profil delte Oldanis byrå med Enzo Finger, som var en annen norsk-sveitsisk designer med stor anseelse både i og utenfor bransjen.[25][26][27]

Bokomslag rediger

I 1966 ble Oldani fast designer for forlaget Pax.[28] Hans visuelle uttrykk ble ansett radikalt og banebrytende i Norge. Dette passet godt sammen med utgivelsene til det progressive, venstreradikale forlaget. Oldani formga omslag for et stort antall bøker, fra litteratur om Steiner-skolepedagogikk og det såkalte «Vietnam-magasinet» som skulle vekke motstand mot Vietnamkrigen blant nye grupper av befolkningen,[28] til krimbøker og andre romaner.[5] Avtalen med Pax var imidlertid ikke eksklusiv; parallelt påtok han seg blant annet oppdrag for Cappelen forlag[29] og ubetalte oppdrag.[30]

Plateomslag rediger

Oldani formga en mengde plateomslag på 1970- og 1980-tallet. I sin oversikt over norske plateomslag fra 1959 til 1990 slo forfatteren Dag Helleve fast at Oldani var en av de fremste designerne av plateomslag i dette tidsrommet:

Bruno Oldani og Knut Harlem kan vel karakteriserast som dei «to store» i norsk omslagskunst, utan forkleinelse for andre. (---) Bruno Oldani sitt arbeid er alltid stilreint, enkelt og verknadsfullt. Han klarer det som er vanskeleg for mange, han klarer å uttrykkje det enkle. Sjå berre på Frode Thingnæs – «Direct to disc» og Anund Roheim – «Vårlengt».[11]

Utvalg rediger

Litteratur rediger

  • Bulunuo Oudani = Bruno Oldani. Yu Bingnan & Yu Lu [red.]. Shijiazhuang: Hebei meishu chubanshe, 2005. 297 sider. Engelsk, tysk og kinesisk tekst. ISBN 7-5310-1804-7[31]
  • Kari Osvold. «Designeren Bruno Oldani» I: Kunst for alle, nr 5, 2006
  • Claudia C. Sandor. «CMYK Inc. : klassikerprisen, intervju med Bruno Oldani» I: Visuelt, nr 4, 2003
  • Tom Tande. «Begavet bløff : intervju med Bruno Oldani» I: Visuelt, nr 2, 2001
  • Bjørn Jacobsen: Fra klisjé til TV2 : Kreativt forum 1967-1992 : et reklamehistorisk tilbakeblikk, Kreativt Forum, 1993 – inneholder bl.a. et intervju med Bruno Oldani på s. 19–27[16]

Referanser rediger

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Universitetsavisa, «Minneord om designeren Bruno Oldani», utgitt 20. mai 2021, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Romsaas, Jan (25. februar 2020). «Bruno Oldani». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 17. mai 2021. 
  4. ^ Jorunn Velteberg og Jon Østbø: Minneord om Bruno Oldani i Klassekampen 18. mai 2021
  5. ^ a b c d e f Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  6. ^ http://www.ntnu.no/ntnu/old/du/1996/nr.1/M_tBrunoOldani.html ntnu.no Intervju med Oldani om logoen for NTNU 1996]
  7. ^ «Oldani Design as». Oldani Design. Besøkt 17. mai 2021. 
  8. ^ «Member Profile: Bruno Oldani (arkivert)». web.archive.org. Alliance Graphique Internationale. 28. september 2007. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 17. mai 2021. 
  9. ^ «Nasjonalmuseet – Samlingen : Bruno Oldani, Aschehoug Forlag: Bingo». Nasjonalmuseet. Besøkt 17. mai 2021. 
  10. ^ Økland, Einar (1996). Norske bokomslag 1880-1980. Samlaget. ISBN 8252145213. 
  11. ^ a b c d e f g Helleve, Dag (1991). Norske LP-omslag 1959-1990. Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-3109-3. OCLC 1028243473. 
  12. ^ Bang-Hansen, Pål (1989). Norske filmplakatar 1917-1988. Samlaget. ISBN 8252131069. 
  13. ^ a b Veiteberg, Jorunn (1998). Den norske plakaten. Pax. ISBN 8253019335. 
  14. ^ Veiteberg, Jorunn (1986). Reklamebildet : norske annonsar og plakatar frå århundreskiftet til i dag. Samlaget. ISBN 8257405493. 
  15. ^ «Nasjonalmuseet – Samlingen : Bruno Oldani, LOOC, Opprop! Røykfrie olympiske vinterleker på Lillehammer '94». Nasjonalmuseet. Besøkt 17. mai 2021. 
  16. ^ a b c Jacobsen, Bjørn (1993). Fra klisjé til TV2 : Kreativt forum 1967-1992 : et reklamehistorisk tilbakeblikk. Kreativt forum. s. 19–27. ISBN 8290997043. 
  17. ^ Bildeeksempler fra utstillingen 2006
  18. ^ a b Anne-Mette Hoel, daglig leder i Grafill (2006). «I did it my way - utstilling av Bruno Oldanis arbeider gjennom 45 år (arkivert 29.09.2007)». web.archive.org. Kulturkompasset. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 17. mai 2021. 
  19. ^ «NSB får ros for design». Bergensavisen. 14. november 1998. «I "Brunel Award", en internasjonal jernbanekonkurranse i design og arkitektur, fikk designerne Bruno Oldani og Enzo Finger førstepris for grafisk design på Flytoget, arkitekt Odd Thorsen mottok stepris for design av kontaktledningsmastene, mens designeren Per Spook fikk andrepris for design av uniformene som benyttes på Gardermobanen.» 
  20. ^ «Æresprisen 2006 : Bruno Oldani». www.kulturradet.no. Arkivert fra originalen 17. mai 2021. Besøkt 17. mai 2021. 
  21. ^ «Bruno Oldani - Ridder av 1. klasse». Grafill. 19. april 2012. Besøkt 17. mai 2021. «Bruno Oldani har i en mannsalder spilt en meget fremtredende rolle innen grafisk design, typografisk formgivning, illustrasjon, industridesign og fotografi. Torsdag 19. april utnevnes han til Ridder av 1. Klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.» 
  22. ^ a b Jacobsen, Bjørn (1993). Fra klisjé til TV2 : Kreativt forum 1967-1992 : et reklamehistorisk tilbakeblikk. Kreativt forum. s. 50. ISBN 8290997043. 
  23. ^ Postens OL-bok ´94
  24. ^ Friedman, Kenneth Scott (1993). Design i Norge =. Norsk form. ISBN 8245200018. 
  25. ^ a b «To designere skal dekorere Gardermobanen». Romerikes Blad. 2. oktober 1996. «De to kjente designerne Bruno Oldani og Enzo Finger har fått oppdraget med å utvikle de visuelle grunnelementene og den grafiske profilen for flytoget. (---) Resultatet av arbeidet til Bruno Oldani og Enzo Finger skal presenteres i forbindelse med lanseringen av flytoget våren 1997.» 
  26. ^ «Konduktører i Spook-uniform». Romerikes Blad. 11. april 1997. «NSB Gardermobanen samarbeider fra tidligere med Bruno Oldani om den grafiske designen på flytoget, mens Odd Thorsen har ansvaret for møbler og servicedesign.» 
  27. ^ «Supertog på sporet». Romerikes Blad. 8. oktober 1997. 
  28. ^ a b Bjerkmann, Tor (1994). Ingen skal tenke for meg : med Pax fra atomprotestbevegelsen til Folkebevegelsen 1957-1972. Tiden. ISBN 8210037730. 
  29. ^ Gill, Claes (1967). Samlede dikt. Oslo: Cappelen. ISBN 8202030730. «Omslag av Bruno Oldani» 
  30. ^ Halfdan Freihow, André Savik og Lasse Tømte, red. (1985). Ord for andre. Cappelen. 
  31. ^ «Designprofessor Yu Bignan fra Tsinghua Universitetet i Peking står bak bokserien, som utgis av et kinesisk kunstforlag med en omfattende produksjon av kunst- og fagbøker. Professoren har sett mine arbeider i andre internasjonale fora og ville ha meg med i en serie bøker som hittil har presentert ni sentrale internasjonale designere, sier han og fortsetter: En stor ære å være i så celebert selskap»; Aftenposten 27.11.2005, «Idérik kke-pensjonist med bok i Kina og utstilling i Japan.»

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Agnes Buen Garnås 		Norsk kulturråds ærespris
 Neste mottaker:
Jon Eikemo
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruno_Oldani&oldid=23824625»