Brukertesting

brukersentrert teknikk for interaksjonsdesign hvor et produkt evalueres ved å teste det på brukere

Brukertesting er en evaluering der man observerer og analyserer hvordan funksjoner i en løsning blir brukt av faktiske brukere.

Om brukertesting rediger

En brukertest er den mest valide metoden for å avdekke svakheter ved brukervennligheten til et nettsted. Hensikten med en brukertest er å få reell tilbakemelding fra brukere av tjenesten, og å bruke resultatene fra testen til å forbedre tjenesten. Hvis brukertesten avdekker problemområder med tjenesten eller nettstedet, som at testpersonene har vansker med å forstå instruksjoner, utføre oppgaver eller finne informasjon, anbefales det at utviklingsteamet forbedre designet, og deretter teste på nytt. Utviklerne av en tjeneste blir ofte blinde på svakheter ved tjenesten, og brukerne bringer inn et nytt perspektiv.

Brukertesting er en av en rekke teknikker som benyttes innen brukersentrert utvikling.

Metode rediger

Brukertesting involverer å observere brukere som bruker et nettstedet en tjeneste eller produktet. Man vil typisk be testpersonene utføre oppgaver knyttet til den viktigste funksjonaliteten, og basert på dette evaluere hvor god brukervennligheten er. For et nettsted vil man typisk observere hvordan informasjonsstruktur, interaksjonsdesign, navigasjon og funksjonalitet ved nettstedet fungerer i praksis. I tillegg vurderer man også om det grafiske designet hemmer eller fremmer brukervennligheten.Man vil også vurdere tjenestens totale brukeropplevelse. En testleder fasiliterer brukeren gjennom testen. Det er viktig at testleder er bevisst sin rolle, og ikke påvirker testpersonene. I tillegg observerer gjerne flere i utviklingsteamet testen.

Ved brukertesting er det viktig at flere testpersoner tester tjenesten. Anbefalt antall varierer fra 5-10 testbrukere. Kjører man flere iterasjoner og flere brukertester i løpet av utviklingsprosessen, kan man tillate seg å gå ned på antall testpersoner. Jacob Nielsen anbefaler å teste med 5 testpersoner, men å gjennomføre flere brukertester i løpet av utviklingsløpet. Begrunnelsen er at når et par tre brukere har avdekket alvorlige svakheter med tjenesten er det mer hensiktsmessig å utbedre disse, enn å bruker ressurser på å teste flere brukere.

Prosedyre for testing rediger

Når man planlegger en brukertest er det vanlig å utvikle scenarioer for testpersonene. Om man tester en nettbokhandel, kan et scenario være at testpersonen tenker seg at hun skal kjøpe en bok. Det er også vanlig å utvikle testoppgaver for å sikre at testpersonen tester relevante deler av nettstedet. Før selve testen kan brukerne bli intervjuet rundt egen erfaring med tilsvarende tjenester, og etter testen kan man gjennomføre et post-interjuv eller spørreskjema om tjenesten. Teknikken ”think aloud” blir ofte benyttet. Testpersonen forteller da høyt det hun gjør, mens hun utfører oppgaven.

Svakheter med brukertesting rediger

Man tester med et representativt utvalg testpersoner, og resultatene er basert på deres subjektive preferanser og ferdigheter. Testlederens kompetanse vil kunne påvirke testresultatene. Brukerne kan også bli hemmet av testsituasjonen og at de blir observert. I tillegg vil testen bare ta for seg et utvalg scenarier, og ikke dekke alle mulige oppgaver nettstedet legger opp til.

Litteratur rediger

Boken Praktisk brukertesting er en guide til både de som ønsker å komme i gang med brukertesting, og erfarne som vil bli en bedre testleder. Effektiv Nettskriving inneholder også informasjon om brukertesting og blikksporing.

Eksterne lenker rediger