Bruce Austin Fraser, baron Fraser of North Cape, (født 5. februar 1888 i Acton, død 12. februar 1981 i London) var en britisk offiser i Royal Navy.[5][6] Han er særlig kjent for sin innsats under andre verdenskrig og i slaget ved Nordkapp julen 1943.

Bruce Fraser
Født5. feb. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Acton
Død12. feb. 1981[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
London
BeskjeftigelseMilitært personell, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedBradfield College
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserKommandørridder av Order of the British Empire
Storkorsridder av Order of the Bath
1. klasse av Suvorovordenen
Médaille Interalliée 1914-1918
Dannebrogordenen

Admiral Fraser fotografert 8. mai 1943. Han overtok da som sjef for britenes Home Fleet.
Fraser var sjef på HMS «Duke of York» under slaget ved Nordkapp andre juledag 1943
Fraser undertegner Japans kapitulasjonsdokument om bord på USS «Missouri» i Tokyobukta 2. september 1945.

Fra kadett til admiral rediger

Fraser ble kadett i Royal Navy allerede som fjortenåring. Han tjenestegjorde under første verdenskrig, blant annet ved Dardanellene. I 1919 ble han kommandørkaptein på slagskipet HMS «Resolution».

Året etter ledet han en avdeling som tok seg til Baku for å støtte de hvite i den russiske borgerkrigen, men ble fengslet da bolsjevikene allerede hadde tatt makten i Aserbajdsjan da britene kom fram.[5]

Karrieren hans skjøt fart utover på 1920-tallet og i 1929 kunne han heise kommando på krysseren HMS «Effingham». Etter endt tjeneste der i 1932 arbeidet han med ammunisjonsutvikling, før han i 1936 ble sjef på hangarskipet HMS «Glorious». I 1938 ble han forfremmet til kontreadmiral og ble stabssjef for øverstkommanderende i Middelhavet.

Året etter ble han Third Sealord og ansvarlig for materiell og anskaffelser i Admiralitetet. I denne stillingen deltok han blant annet i utviklingen av skipsradar og i utbyggingen av britenes korvettflåte. Fraser ble i 1940 utnevnt til viseadmiral.

Slaget ved Nordkapp rediger

I 1942 ble Fraser utnevnt til nestkommanderende for Home Fleet, der han ble øverstkommanderende i mai 1943. Han fikk HMS «Duke of York» som sitt flaggskip.

Høsten 1943 var den tyske marinen mer aktiv i farvannet utenfor Nord-Norge og selv om «Tirpitz» ble gjort sjøudyktig, utgjorde slagkrysseren «Scharnhorst» og den tunge krysseren «Lützow» fortsatt en trussel. Etter at «Lützow» tok seg inn i Østersjøen, var «Scharnhorst» igjen som en trussel mot de allierte atlanterhavskonvoiene til Murmansk. I desember 1943 seilte derfor Fraser nordover til Island om bord på HMS «Duke of York» i spissen for en britisk styrke. Britene hadde etterretning om at «Scharnhorst» var gjort klar til å stikke til sjøs på kort varsel og ville eliminere den tyske trusselen.

Den 25. desember seilte «Scharnhorst» ut fra Altafjorden for å angripe konvoi JW55B. «Scharnhorst» ble angrepet og fikk radarutstyret skadet av HMS «Norfolk», men påførte senere skade på britiske skip. «Scharnhorst» trakk seg tilbake mot Norge, men Fraser og HMS «Duke of York» tok det igjen. Etter treff fra HMS «Duke of York»s kanonild og torpedoer fra britiske og allierte jagere, deriblant norske «Stord», ble «Scharnhorst» senket 26. desember 1943, ca. 60 nautiske mil nord av Nordkapp.

Stillehavskrigen rediger

I juni 1944 ble Fraser beordret til tjeneste ved britenes flåte i Asia. Han var først øverstkommanderende for Eastern Fleet og fra november 1944 øverstkommanderende for Pacific Fleet. Han måtte her vinne amerikanernes tillit og lykkes med det.[5] Fraser deltok i krigen i Stillehavet til Japan kapitulerte og han undertegnet japanernes kapitulasjonsdokument på vegne av britene.

Etterkrigstiden rediger

I 1947 ble Fraser øverstkommanderende for marinebasen i Portsmouth. Han ble i september 1948 utnevnt til First Sea Lord og utnevnelse til flåteadmiral fulgte.[5] Han fikk således ansvar for britenes sjømilitære deltagelse i Koreakrigen.

Fraser ble pensjonert i april 1952.

Utmerkelser rediger

Fraser mottok en rekke utmerkelser for sin innsats.[5] Den fremste av disse kom i 1946, da han ble utnevnt til baron. Han fikk da tittelen baron of North Cape og var siden også kjent som Lord Fraser of North Cape. I 1919 ble han utnevnt til offiser av Den britisk imperieordenen. Han ble forfremmet til kommandørridder i 1941. I 1939 ble han utnevnt til følgesvenn av Order of the Bath, med forfremmelse til kommandørridder i 1943 og storkorsridder i 1944. Han mottok storkors av St. Olavs Orden, ble tildelt den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen og den sovjetiske Suvorovordenen, var ridder av den franske Æreslegionen, mottok Croix de guerre med palme og ble tildelt den amerikanske Distinguished Service Medal.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bruce Austin Fraser, 1st Baron Fraser, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bruce-Austin-Fraser-1st-Baron-Fraser-of-North-Cape, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Lord Bruce Fraser, Munzinger IBA 00000003395, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Bruce Austin Fraser, Proleksis enciklopedija-ID 22089[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Dreadnought Project, oppført som Bruce Austin Fraser, First Baron Fraser, Dreadnought Project page Bruce_Austin_Fraser,_First_Baron_Fraser[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Max Hastings: «Fraser, Bruce Austin, Baron Fraser of North Cape (1888-1981)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004.
  6. ^ Karriereoversikt, Liddell Hart Centre for Military Archives, King's College London.

Eksterne lenker rediger