Broder Lysholm Knudtzon
Broder Lysholm Knudtzon (født 5. oktober 1788 i Trondheim, død 20. mars 1864 samme sted) var en norsk kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og Karen Müller (1752–1818). De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i Flensburg, og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra 1777. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.
| Broder Lysholm Knudtzon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. okt. 1788[1][2][3] Trondheim | ||
| Død | 20. mars 1864[4][5][3] (75 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Hans Carl Knudtzon[6] | ||
| Søsken | Christian Knudtzon[7] Jørgen von Cappelen Knudtzon Hans Carl Knudtzon | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
En viktig person i Trondheims kulturelle liv rediger
Med en nordboers gjestfrihet og en litterær manns kultur forener han en engelsk herres politur og forfinelse
Charles Boileau Elliotts. Letters from the North of Europe, 1832
Broder Lysholm Knudtzons hjem var et samlingspunkt for Trondheims forfattere og kunstnere, og han hadde stor betydning for byens kulturelle historie. Lillegården, som Broder arvet etter sin bror Jørgen, var allerede kjent som et samlingssted for norske og utenlandske kulturpersonligheter.
Knudtzons største interesser lå innenfor kultur, litteratur og vitenskap. Brevene hans ble brent etter hans eget ønske, men det finnes likevel brevsamlinger i Danmark, England og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs arkiv, i Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Knudtzon skrev ikke mange litterære verker selv, men oversatte verker til engelsk. Knudtzon døde ugift og ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim.
Testamentarisk gave til DKNVS rediger
Broder Lysholm Knudtzon testamenterte sin boksamling på ca. 2000 bind til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Samlingen er i dag oppstilt i en egen sal kalt Knudtzonsalen, som finnes i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Salen viser et fint eksempel på et tidlig 1800-tallsinteriør.
Reiser rediger
Brødrene Knudtzon reiste i Europa og samlet kunst og bøker i hele sitt voksne liv. Sammen med broren Christian og to fettere oppholdt Broder seg 1796–1802 hos sin fars onkel Christian Clausen, som var prest i Flensburg i Sønderjylland. I 1807–1814 bodde han også utenlands, først ett år i Nantes i Frankrike hos søsteren Catharina, deretter sammen med flere i familien i Paris 1808. Her ble familien kjent med den danske forfatteren Adam Oehlenschläger.
Senere oppholdt Broder seg hos farens kommisjonær George Norman i England. Dette skulle være en del av Broders merkantile utdanning, men gjennom Normans sønner fikk han også treffe intellektuelle personligheter som ble viktige for hans utvikling og kulturelle interesser. Han sluttet seg til den engelske nasjonalliberalismen og ble en varm beundrer av engelsk kultur og litteratur. Blant annet var Lord Byron en av hans omgangsvenner.
Senere igjen oppholdt han seg i Roma der han var en del av vennekretsen rundt den store danske klassisistiske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen (1770–1844). De to brødrene Jørgen og Broder kan kalles to reisende kosmopolitter, og Broder var en av de første europeere i Norge. Begge var på farten hele livet, og mottok kulturelle og kunstneriske impulser fra venner de besøkte.
Da Jørgen døde arvet Broder Lillegården i Trondheim. Her var det skapt et kultursentrum i Trondheim, som også var kjent og besøkt av brødrenes utenlandske, spesielt engelske, venner. I første halvdel av 1800-tallet våknet interessen for Norge i utlandet, og flere utenlandske reisende i Norge nevner den Knudtzonske familiekrets i Trondheim.
Politisk og annen interesse rediger
I 1814 var Broder tilbake i Trondheim, og dette året fulgte han faren på hans reise til Stockholm som medlem av Stortingets deputasjon. Hans politiske interesse fikk ham inn som suppleant til Stortinget i flere perioder, og han møtte på stortingssamlingen og fungerte som sekretær i Konstitusjonskomiteen i 1833. I perioden 1829–57 var Broder medlem av Norges Banks representantskap.
Broder Lysholm Knudtzon var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1821, og hadde stillingen som Selskabets sekretær 1825–1831. Han var en av stifterne av Trondhjems Kunstforening i 1845.
Referanser rediger
- ^ Arkivverket, «Folketelling 1801 for 1660P Strinda prestegjeld»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 490[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Broder_Knudtzon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 491[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Broder_Lysholm_Knudtzon[Hentet fra Wikidata]
- ^ digitalarkivet.arkivverket.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ digitalarkivet.arkivverket.no[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- M. Aase: «En europeer i Trondheim – Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993, DKNVS Skr. 1993 nr. 1, Trondheim 1993.
- Ida Bull: «Broder Knudtzon», i Norsk biografisk leksikon, digital utgave på snl.no, lest 2011-09-14.
- Ida Bull: «Biografi over Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)», i Årbok for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, 2015.
- Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i Fortids kultur – samtids natur 1980, s.41.
- Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. – [Virum] : Greens forlag, c1993. – 167 s.
Eksterne lenker rediger
- (en) Broder Knudtzon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) NTNU UB, Gunnerusbiblioteket
- (no) Broder Lysholm Knudtzon i Folketellingen 1801 fra Digitalarkivet. (Strinda prestegjeld)