Britisk Nord-Borneo

Britisk Nord-Borneo var en britisk besittelse fra 1882 til 1946. Området dekket den nordlige delen av øya Borneo. Det ble først styrt av det private selskapet North Borneo Chartered Company, men var britisk kronkoloni fra 1946 til 1963, da området ble en del av Malaysia som delstaten Sabah.

Flagg for Britisk Nord-Borneo

Området ble i 1877–1878 overtatt av North Borneo Chartered Company fra sultanen av Brunei og sultanen av Sulu. I 1888 erklærte Storbritannia Nord-Borneo for et protektorat. Protektoratet besto av flere provinser, bl.a. Cunliffe, Dewhurst, Elphinstone, Martin, Mayne og Myburgh.

I folketellingen i 1931 hadde området en befolkning på 270 223 og et areal på 80 560 km². Langs kysten fantes det bosettinger av muslimer, mens innlandet var dominert av urfolk, der dusuner, bajauer og muruter var de mest tallrike. Viktigste byer var hovedstaden Sandakan og Jesselton som ble hovedstad i 1946. Området var opprinnelig inndelt i fire residentskaper.

North Borneo Chartered Company var et britisk handelskompani, som i 1881 fikk et charter av den britiske regjering. Kompaniet hadde sete i London. Det ble utpekt en guvernør for å ivareta selskapets interesser i Nord-Borneo og forestå administrasjonen av området. Guvernøren var godkjent av Storbritannias regjering.

Eksporten fra Nord-Borneo besto av tømmer, kautsjuk og forskjellige landbruksprodukter. Det ble dyrket sago, tobakk, kaffe, kokosnøtter, ris og krydder. Nord-Borneo hadde ressurser som kull, jern og gull og det fantes oljeforekomster.

Under andre verdenskrig var Britisk Nord-Borneo okkupert av Japan fra 1942 til 1945. Etter verdenskrigen maktet ikke handelskompaniet å gjenoppta administrasjonen og området ble gjort til britisk kronkoloni. I prosessen som ledet fram til dannelsen av Malaysia, gjorde Indonesia krav på området. Dette lykkes ikke og i 1963 ble Britisk Nord-Borneo omdannet til en delstat i Malaysia. Området fikk da navnet Sabah.