Brit mila (hebraisk: בְּרִית מִילָה, kan uttales [bʁit miˈla] og [brit miˈla]; uttale på jiddisch: [bʀɪs] og [brɪs]), også skrevet brit milah, er en jødisk seremoni der guttebarn omskjæres åtte dager etter at de er født.[1] Omskjæringen skjer dersom gutten ikke er syk eller «svakelig», som for eksempel at barnet er født prematur. Dette tas det hensyn til, og man venter da med brit mila til gutten er frisk. Brit mila betraktes som en gledens dag, og omskjæringen utførtes av en mohel (flertall mohalim). Etter selve omskjæringen holdes det en fest for familie og andre inviterte.[2]

Brit mila er omskjæring som religiøs seremoni i jødedommen, en tradisjon som går tilbake til Guds pakt med Abraham (ifølge Bibelens 1 Mos 15,1-21; 17,1-27). Jødiske gutter blir omskåret når de er 8 dager gamle.

Etymologi rediger

Mila er ordet for selve omskjæringen, og brit er ordet for seremonien der guttebarnet annonseres som en del av det jødiske folk, der barnets hebraiske navn presenteres.[3]

Pakten mellom Abraham og Gud rediger

Brit mila er ifølge jødedommen et tegn på pakten mellom Abraham og Gud

 4 Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. 5 Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. 6 Jeg skal gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg. 7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine. 8 Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.» 9 Så sa Gud til Abraham: «Du skal holde min pakt, både du og etterkommerne dine, fra slekt til slekt. 10 Dette er pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alt av hankjønn hos dere skal omskjæres. 11 Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. 12 Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter slekt, både de som er født i huset, og de som er kjøpt for penger hos fremmede, slike som ikke er av din ætt. 13 Både de som er født i ditt hus, og de du har kjøpt for penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være en evig pakt på kroppen deres. 14 Men en uomskåret, en av hankjønn som ikke har fått forhuden omskåret, en slik skal støtes ut fra folket sitt; for han har brutt min pakt. 

1. Mosebok 17,4-14

Seremonien rediger

Mohel rediger

Brit mila utføres av en mohel, en rituell omskjærer. En mohel (flertall mohalim) er en jøde som er trent til å utføre brit mila. Steder man kan utdanne seg til å bli en mohel finnes i blant annet USA.[3] Mange molahim er utdannet som rabbinere eller leger, og noen er også begge deler. Dersom det ikke finnes en mohel i en jødisk menighet, kontaktes en annen menighet som har en mohel tilgjengelig, som tilkalles for å utføre brit mila. I Norge finnes det ikke en egen mohel, og her tilkalles det ofte en mohel fra særlig Danmark eller England.[2]

Tid og sted rediger

Brit mila kan foretas på sykehuset, hjemme eller i et festlokale. Ulik praksis varierer på grunn av ulike jødisk retningers praksis av brit mila. Det skal helst være ti jødiske menn til stede. Etter forskjellige lovprisninger og innledende handlinger legges barnet på en pute på gudfarens knær. En rekke bønner resiteres og gutten omskjæres. Inngrepet går svært raskt. Barnet får ikke bedøvelse, men det gis en liten tøyfille med litt søt vin å suge på, inntil det kan bringes til moren for å få mat.[2] Det er ulik praksis når det gjelder kvinners og barns tilstedeværelse under selve seremonien, men de deltar på festen på lik linje med menn.

Tildeling av navn rediger

Gutten får sitt navn i forbindelse med omskjæringen. Gutten innlemmes her som en del av det jødiske folk. Det er ulik praksis når jenter får sitt navn. Noen jenter får sitt navn rett etter fødselen, noen får sitt navn når torarullene leses i synagogen første gang etter hennes fødsel, og noen gir navnet ved slutten av den første måneden i jentens liv. Jenter omskjæres ikke.[2]

Synspunkter rediger

Praktisk talt alle jødiske foreldre lar fremdeles sine sønner omskjæres.[4] Mange reformjøder lar omskjæringen utføres av leger. Noen ønsker at inngrepet skal skje på sykehus av helsepersonell, for så å gi guttebarnet sitt navn hjemme på den åttende dagen. Andre ønsker at inngrepet skal gjennomføres av en mohel på den åttende dagen, etterfulgt av at gutten får sitt navn. Man har også de som ønsker at inngrepet skal utføres på sykehus, og at barnet får sitt navn i synagogen ved en senere anledning.[2]

Brit Shalom rediger

Som et alternativ til brit mila finnes brit shalom.[5] Dette er en navneseremoni, uten omskjæring av guttebarn. Dette er en alternativ til ikke-ortodokse jødiske menigheter. Bønner resiteres også her, likt under brit mila, men omskjæring av gutter finner ikke sted.

Referanser rediger

  1. ^ Raphael, Marc Lee (2003). Judaism in America. New York: Columbia University Press. s. 9. ISBN 9780231120609. 
  2. ^ a b c d e Groth, Bente (2000). Jødedommen. Oslo: Pax Forlag A/S. s. 183. ISBN 8291101434. 
  3. ^ a b Raphael, Marc Lee (2003). Judaism in America. New York: Columbia University Press. s. 35. ISBN 9780231120609. 
  4. ^ dmt.oslo.no: Fødsel og omskjæring
  5. ^ britshalom.info