Bristol Pegasus var en britisk flymotor med ni sylindere i stjerneform. Som de fleste slike motorer var den luftavkjølt, slik at luftstrømmen over sylindrene i fart kjølte den ned, og den derved ikke trengte annet kjølesystem. Motoren ble designet med utgangspunkt i de tidligere Mercury- og Jupiter-motorene av Roy Fedden, som arbeidet for Bristol Aeroplane Company. Senere varianter av Pegasus-motoren kunne yte 1 000 hestekrefter (750 kW) og ble benyttet i en rekke militære og sivile fly fra 1930- og 40-årene. Slagvolumet var på 28 liter (1 750 kubikktommer) og senere utgaver hadde hadde én-, to- eller flertrinns forkompressor.

Bristol Pegasus
En Bristol Pegasus bevart på Brokklands museum. De røde sirklene er midlertidige blindplater som fjernes når eksosmanifolden er montert.
Informasjon
TypeStjernemotor
ProdusentBristol Aeroplane Company
Designet avRoy Fedden
IntrodusertCa. 1932
Utstrakt brukt iFairey Swordfish
Short Sunderland
Vickers Wellington
Antall produsertCa. 32 000
Utviklet fraBristol Jupiter
Videreutviklet tilBristol Draco
Bristol Phoenix

Videreutvikling av motoren førte til Bristol Draco med direkte innsprøyting og Bristol Phoenix som var bygget for dieselolje, som begge ble bygget i begrenset antall. Til forskjell fra disse ble det bygget over 30 000 Pegasus-motorer. De ble benyttet i fly fra små enmotors dobbeltdekkere til store firemotors sjøfly som Short Sandringham og Sunderland. Flere rekorder i høydeflyging og langdistanseflyging ble satt med fly utstyrt med Pegasus-motoren, blant annet den første overflygingen over Mount Everest.[1] Motoren ble også lisensbygget i Polen og brukt i bombeflyene PZL.23 Karaś og PZL.37 Łoś.

Selskapet Bristol Siddley brukte senere navnet Pegasus igjen for turboviftemotoren som brukes i Hawker Siddeley Harrier. Denne motoren er imidlertid kjent som Rolls-Royce Pegasus ettersom Rolls-Royce overtok selskapet. To originale Bristol Pegasus-motorer er fortsatt i drift i to Fairey Swordfish som opereres av Royal Navy Historic Flight. Det finnes også en del eksemplarer utstilt i diverse luftfartsmuseer.

Fly med Pegasus-motor rediger

En rekke forskjellige flytyper har brukt Pegasus-motorer. Listen er hentet fra Lumsden (kun britiske flytyper), Pegasus-motoren er ikke nødvendigvis den vanligste motoren brukt i alle disse typene.[2]

Spesifikasjoner (Pegasus XVIII) rediger

 
En Bristol Pegasus-motor merket med navn på noen komponenter

Data fra Lumsden.[4]

Generelle egenskaper

Komponenter

Ytelse

  • Effekt:
    • 979 hk (720 kW) ved 2 475 o/min for takeoff ved havnivå
    • 847 hk (623 kW) ved 2 250 o/min ved 2 590 m (8 500 ft), maksimal stigeeffekt
    • 979 hk (720 kW) ved 2 600 o/min ved 3 960 m (13 000 ft), maksimal effekt (kamp i krise – kun fem minutter)
  • Spesifikk effekt: 25 kW/L (0,56 hk/in³)
  • Kompresjonsforhold: 6,25:1
  • Spesifikt drivstofforbruk: 319 g/(kW·h) (0,52 lb/(hk·h))
  • Oljeforbruk: 11 g/(kW·h) (0,28 oz/(hk·h))
  • Effekt/vekt-forhold: 1,42 kW/kg (0,88 hk/lb, 1,94 hk/kg)

Referanser rediger

Fotnoter rediger

  1. ^ Bridgman (1998): Jane's Aircraft, s. 270.
  2. ^ Lumsden, A. (2003): British Piston Engines and their Aircraft. Marlborough, Wiltshire: Airlife Publishing, ISBN 1-85310-294-6.
  3. ^ Barnes, C.H. (1970). Bristol Aircraft since 1910. London: Putnam Publishing. s. 242. ISBN 0 370 00015 3. 
  4. ^ Lumsden 2003, s. 112.

Bibliografi rediger

  • Barnes, C.H. (1970). Bristol Aircraft since 1910. London: Putnam Publishing. ISBN 0-370-00015-3. 
  • Bridgman, L, (ed.) (1998) Jane's fighting aircraft of World War II. Crescent. ISBN 0-517-67964-7
  • Gunston, Bill. World Encyclopedia of Aero Engines. Cambridge, England. Patrick Stephens Limited, 1989. ISBN 1-85260-163-9
  • Gunston, Bill. Development of Piston Aero Engines. Cambridge, England. Patrick Stephens Limited, 2006. ISBN 0-7509-4478-1
  • Lumsden, Alec. British Piston Engines and their Aircraft. Marlborough, Wiltshire: Airlife Publishing, 2003. ISBN 1-85310-294-6.

Eksterne lenker rediger