Brillebjørn

pattedyrart

Brillebjørn (Tremarctos ornatus) kalles også andesbjørn og er det eneste medlemmet av bjørnefamilien som finnes i Sør-Amerika, der den er det største av alle landbaserte rovpattedyr. Det finnes ingen kjente underarter av arten, som er den eneste representanten i slekten Tremarctos (se taksonomi nedenfor) og derfor den siste av alle kortfjesbjørner.

Brillebjørn
Brillebjørn (Tremarctos ornatus)
Nomenklatur
Tremarctos ornatus
F. G. Cuvier, 1825
Populærnavn
brillebjørn,
andesbjørn, Ortvald
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieBjørnefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:
Utbredelsesområde i Sør-Amerika

Beskrivelse rediger

Brillebjørnen er trolig den neste eldste av bjørneartene og kan ha oppstått for omkring 10-15 millioner år siden. Den er en liten bjørn der hannen vanligvis veier omkring 100-155 kg (127,5 kg i snitt), men eksemplarer på opp mot 200 kg finnes. Binna er ca. 30-40 % mindre enn hannen og veier normalt ikke over 65 kg. Kroppslengden er normalt 150-180 cm fra snutespissen til haleroten. Som alle bjørner har også brillebjørnen kun en kort halestubb, og den er sålegjenger og kan gå på hele foten.

Pelsen er rufset og fargen er mørk og varierer fra nærmest svart til brun og nærmest rødbrun. Den kjennetegnes av kremhvite markeringer rundt øynene som kan minne om briller, derav navnet. Disse markeringene er unike for hver enkelt bjørn og varierer i intensitet.

Et særpreg hos brillebjørner er at de kun har 13 par med ribben, mens de andre artene har 14 par.[2]

Habitat og geografisk spredning rediger

Brillebjørner er svært tilpassingsdyktig og allsidige med hensyn til habitater, bare det finnes nærhet til vann. Om den kan velge ser det ut til at brillebjørner foretrekker tett og fuktig skog i høyder mellom 1.900-2.350 moh. Denne typen habitat kalles gjerne tåkeskog, men i vikeligheten trives brillebjørnen også like godt i skogbeltet like under og over tåkeskogbeltet. Det er imidlertid også observert brillebjørner i så forskjellige habitat som regnskog, tåkeskog, vanlig skog, stepper, krattskog i kystnære strøk og ørkenstrøk.[3]

Brillebjørner finnes først og fremst i de bratte skråningene til de mektige Andesfjellene, og er mest vanlig fra Venezuela til Peru. Man har imidlertid også funnet brillebjørner så lang nord som til det østlige Panama og så langt sør som til det nordlige Argentina.[4]

En brillebjørn skal angivelig en gang ha klatret fra en høyde på 250 meter til over 3300 meter på 24 timer. Dette er en høydeforskjell som et veltrent menneske med klatreerfaring ville trenge fem dager for å gjennomføre.[5]

Atferd rediger

Brillebjørner er solitære dyr. Den har kraftige klør som gjør den til en spesialist i å klatre i trær, men man vet lite om dens øvrige atferd. Den bygger ofte bol i trær av avbrukne greiner, som de også bruker som redskap til å nå frukt de eller ikke ville fått tak i. De er sky og helst natt- eller skumringsaktive, og tilbringer som sådan mye tid sovende i et hul trestamme eller ei hule på dagtid. De regnes som sky og har ikke vintersøvn.[6]

Matvaner rediger

Brillebjørner er altetere som helst spiser vegetarkost, med en forkjærlighet for frukt, og da spesielt frukt fra planter i ananasfamilien (Bromeliaceae). Frukt fra denne familien kan utgjøre opp mot 50% av kostholdet. Det er kjent at disse bjørnene kan klatre opp til toppen av store kaktuser for å komme til frukten. Man kjenner også til at brillebjørnen river barken av trær for å spise den. De kan klatre mer enn 10 meter opp i trær for å finne mat, og de er svært mobile. Brillebjørnen kan stå oppe i et tre i 3-4 dager mens den venter på at frukten skal modne.

Hva de spiser varierer med sesongen. Bær, kaktus, bark, honning og sukkerrør er noe av det. Om nødvendig spiser den også smågnagere, fugl og insekter, og det er også kjent at den har drept krøtter om tilgangen på mat har vært sparsom. Man regner med at omkring 4% av dietten består av animalsk føde. Brillebjørner har ekstremt kraftige kjever som setter de i stand til å spise føde som andre dyr ikke kan klare å tygge, for eksempel bark.[7]

Reproduksjon rediger

Binna er kjønnsmoden i 4-7-årsalderen. Paringstiden er gjerne i perioden april-juni, men varer kun få dager (5-7 normalt). Binna går normalt drektig i omkring 8 måneder (fangenskap), men også brillebjørnbinner har såkalt embryonisk diapause og kan utsette selve graviditeten med flere måneder. Det er derfor litt usikkert nøyaktig hvor lenge selve utviklingen tar. Ungene fødes vanligvis i perioden november-februar og veier gjerne ca. 300-360 gram ved fødselen. De fødes blinde. Øynene åpner seg gjerne etter ca. 42 dager. Etter tre måneder kan de følge mora og etter 6-8 måneder kan de klare seg selv, selv om de vanligvis blir hos mora til de er langt eldre.

Levetid rediger

I vill tilstand vet man nærmest ingen ting om levetiden for disse bjørnene, men i fangenskap blir den gjerne omkring 20-25 år gammel. En bjørn ble hele 36 år og 5 måneder gammel.[6]

Taksonomi rediger

Det hersker en viss uenighet blant taksonister om brillebjørnen hører hjemme i underfamilien Ursinae eller om den skal klassifiseres som den eneste arten og slekten i en egen underfamilie kalt Tremarctinae.[8] Den linjen som førte fram til brillebjørnen og kortfjesbjørner oppsto for cirka 12,86 (9,77–16,58) millioner år siden. Brillebjørnen skilte lag med kortfjesbjørnene for cirka 5,66 (4,26–7,34) millioner år siden. Den er i dag eneste overlevende art i denne linjen.

En DNA-studie fra 2008 støtter Tremarctinae som egen underfamilie.[9]

Annet rediger

Bestandstallet er usikkert, men antas å ligge på ca. 2 000-2 400 bjørner. De trues først og fremts av jakt og avskogning i leveområdene.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger