Bretton Woods-systemet

Bretton Woods-systemet var et sett med regler og institusjoner som ble initiert under en konferanse i Bretton Woods, USA i juli 1944. Bretton Woods-systemet etablerte regler for kommersielt og finansielt samvirke mellom verdens ledende industriland og er det første eksemplet på en fremforhandlet avtale som dekker finans- og valutaforhold mellom en rekke uavhengige nasjoner.

Mount Washington Hotel i Bretton Woods, hvor konferansen fant sted.

Totalt 730 delegater fra de 44 allierte nasjonene kom sammen i juli 1944 til De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse, med den hensikt å skape et grunnlag for stabilitet i finans- og pengepolitikken når den andre verdenskrig engang ville være over. Etter tre ukers forhandlinger ble «Bretton Woods-avtalene» undertegnet mot slutten av juli 1944. Formannen for den norske delegasjonen til konferansen var Wilhelm Keilhau.

Ved etableringen av et system med regler, institusjoner og prosedyrer for å regulere det internasjonale finanssystemet, stiftet planleggerne ved Bretton Woods Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) (nå en del av Verdensbanken) og Det internasjonale pengefondet (IMF).[1] Disse institusjonene startet sin virksomhet året etter, i 1945, etter at det nødvendige antall land hadde ratifisert avtalene.

Den viktigste effekten ved Bretton Woods-systemet var en forpliktelse for hvert av de deltakende land til å føre en pengepolitikk som opprettholdt en fast vekslingskurs (±1%) for sin valuta målt i forhold til gull, samt IMFs evne til å tre støttende til ved midlertidige avvik i betalingsbalansene landene imellom. Systemet kom under økende press mot slutten av 1960-tallet og kollapset i 1971 da USA suspenderte den faste vekslingskursen mellom dollar og gull.

Referanser rediger

  1. ^ Kenwood A.G., Lougheed A.L.: s 240

Litteratur rediger

  • Begg, David et. al. (2005). Economics, 8th Edition. Maidenhead: McGraw-Hill Education. s. 591–592. ISBN 0-07-7107756. 
  • Kenwood A.G., Lougheed A.L. (2006). The Growth of the International Economy 1820-2000. New York: Routledge. s. 237-246. ISBN 0-415-19930-1. 

Eksterne lenker rediger