Brauron

gresk bosetning og helligdom

Brauron (gresk: Βραυρών, Vrauron; moderne gresk: Βραυρώνα, Vravrona/Vravronas)[1] var en helligdom for jomfrugudinnen Artemis ved østkysten av Attikí, omtrentlig 38 km fra Athen,[2] i nærheten av Egeerhavet i en liten vik. Denne viken har siden siltet opp siden antikken, noe som har presset den nåværende kystlinjen lengre fra antikkens helligdom. På en høyde rett ved, rundt 24 meter høy og 220 meter til sørøst var det en steinalderbosetning i neolittisk tid, ca 2000 f.Kr., og stedet hadde en særlig blomstring fra midtre helladisk tid og fram til sen halladisk eller tidlig mykensk tid (2000–1600 f.Kr.) som et befestet sted (akropolis) hvor det har blitt avdekket flere senhalladiske kammergraver har blitt avdekket.[3]

Brauron
LandHellas’ flagg Hellas
Nettsideodysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2419
Kart
Brauron
37°55′34″N 23°59′37″Ø

Utsyn over tempelets plattform, utsyn sør på tvers av stoa.

Bosetningen opphørte før slutten av bronsealderen, og akropolis ble aldri siden bosatt på nytt i betydelig grad etter denne perioden. Det er et mellomrom fra denne epoken og fram til 700-tallet f.Kr. hvor stedet synes helt forlatt.[4] Brauron var en av tolv antikke bosetninger på Attika før synoikismos til Thesevs som forente dem med Athen. Akropolis var aktiv fra slutten av 700-tallet fram til rundt 200-tallet f.Kr. da det ble ødelagt av oversvømmelse fra elven Erasinos. Samtidig førte spenningene og stridighetene mellom Athen og Makedonia på 200-tallet f.Kr. førte til at stedet forble forlatt. Området var fortsatt forlatt i romersk tid, men på 500-tallet e.Kr. ble tidlig kristen basilikakirke bygget omtrent 500 meter vest for den antikke helligdommen og som benyttet helligdommen som steinbrudd.[3]

Innenfor omgjerningen av akropolis lå helligdommen til Artemis Brauron, beskytter av unge kvinner og fødende kvinner. Helligdommen i akropolis ble opprettet på tiden til den athenske tyrannen Peisistratos på 500-tallet f.Kr. I helligdommens naos sto en statue av tre (xoanon) av gudinnen. Myten hevder at det var Ifigeneia, datter av Agamemnon og Klytaimnestra, som førte statuen hit og som selv er begravet her. I henhold til Pausanias ble en andre statue, gjort av billedhuggeren Praxiteles, lagt til i 330 f.Kr. Det store hodet av denne statuen, noe beskadiget, står i dag utstilt i museet ved stedet, lokalisert på en mindre ås 330 meter unna.[5]

Kulten til Artemis Brauronia var forbundet med den rurale kysthelligdommen ved Brauron med en annen urban helligdom på akropolis i Athen, Brauroneion, hvor det var prosesjoner hvert fjerde år i løpet av festivalen Arkteia. Tyrannen Peisistratos var selv født i Brauron og han er kreditert for å overført kulten til Athens akropolis, således gitt den statlig utbredelse framfor kun lokal. Helligdommen i Brauron besto av en plass omgjerdet av et lite tempel for Artemis og en pi-formet (Π) stoa med tre vinger som omfattet tre rom for rituell bespisning. Stoa hadde også votivofringer. Inskripsjoner nevner andre bygninger, inkludert en palaestra og et gymnasion som ennå ikke har blitt avdekket arkeologisk. Det var også en grotte med helligdommer, en særegen bro av stein, og en hellig kilde.[6] Votivdedikasjonene omfattet en rekke små statuetter av unge barn av begge kjønn, foruten mange gjenstander vedrørende feminint liv, smykkeskrin og speil. Et stort antall miniatyrkratére (krateriskoi) har blitt avdekket, mange som avbilder unge pike, nakne eller påkledde, som løper eller danser. Det arkeologiske museum har mange av funnene utstilt.

Mytologisk og historisk bakgrunn rediger

 
Tilnærmet planskisse av helligdommen for Artemis.

Da den greske flåten var klar til å seile til Troja for å tvinge igjennom at den vakre Helena ble levert tilbake, var den samlet i Aulis ved Euriposstredet i Boiotia.[7] Mens de var der drepte kong Agamemnon en kronhjort som var hellig for gudinnen Artemis. Den rasende gudinnen sendte en motvind som gjorde det umulig å seile fra stedet.

Til sist fortalte et orakelråd at Agamemnon måtte ofre sin datter Ifigeneia for å sikre fordelaktig vind for den greske flåten. I en versjon av denne myten ble en stedfortreder plassert istedenfor ved guddommelig inngripen av gudinnen selv, og piken som ble reddet fra ofringen ble deretter Artemis' gudinne for folket i Tauris, det vil si Krimhalvøya ved Svartehavet.[8]

Det som fulgte etter disse hendelsene er at Ifigeneia kom tilbake fra Tauris ved hjelp av hennes bror Orestes. I Evripides' versjon av myten avslørte gudinnen Athene at Ifigeneia ville gå i land i Brauron og der bli prestinne for Artemis, deretter dø og bli gravlagt på stedet:

«det er et sted ved den ytterste grense
av Attika, nabo til ryggen av Karustia,
hellig, og mitt folk kaller det Halai.
Bygg et tempel der og sett opp et bilde i tre.»

Og videre:

«Og du, Ifigeneia, ved siden de hellige trinn
av Brauron, må du holde nøklene for gudinnen selv:
hvor du vil dø og bli gravlagt.»
— Euripides: Ifigenia i Tauris, 1446–1468.

Dikteren forsikrer en nær forbindelse mellom den nærliggende helligdommen til Artemis Tauropolos ved Halai (dagens by Artemida, tidligere også kalt Loutsa) og helligdommen ved Brauron hvor Ifigeneia skal motta æresbevisninger i kulten til Artemis.[9]

 
En votivstatuett i marmor.

Kultaktivitet er kjent fra 700-tallet f.Kr. og framover fra dedikasjoner i den hellige kilden, og et tempel ble bygget på 500-tallet f.Kr. På 420-tallet f.Kr. var det en periode med betydelig arkitektonisk aktivitet ved stedet, blant annet ble det lagt til en pi-formet (Π) stoa, en bro og rekonstruksjonsarbeid på tempelet. Ettersom Artemis var knyttet til myten om både straffende pest og reddende lindring — tilsvarende som med hennes bror Apollon — kan det være at denne aktiviteten var et resultat av pesten som hadde rammet Athen i denne perioden. Stedet, som ikke var befestet, fortsatte å være i bruk fram til 200-tallet f.Kr. da spenningene mellom Athen og kongeriket Makedonia førte til at det ble forlatt og oppgitt. Kanskje også i sammenheng med en oversvømmelse fra elven som rant rett ved. På 100-tallet e.Kr. har den greske geografen Pausanias karakteristisk lite å fortelle som angår helligdommen ved Brauron eller om dens mytologi og historie, men hva han faktisk nevner motsier Euripides:

«Brauron er et stykke fra Marathon; de sier at Ifigeneia, datter av Agamemnon, hadde flyktet fra taurianerne med et bilde av Artemis og gjorde landgang ved dette stedet. De sier at hun etterlot bildet her og dro selv til Athen og deretter senere til Argos. Dette xoanon (kultbilde i utskåret i tre) av Artemis var gammel, men jeg vil avsløre hvem — i min egen personlige oppfatning — har tatt det fra barbarene i en annen diskusjon.»
— Pausanias: Beskrivelser av Hellas, 1.33.1

Pausanias beskriver ikke et besøk ved helligdommen eller spesifisere dets struktur synes det åpenbart ikke var noe imponerende å se på hans tid. Stedet ble bevart fra nedbrytning ved silting fra elven Erasinos: imidlertid ble det bygget en liten kirke (som basilika) på andre siden av dalen på 500-tallet rett ved og helligdommen ble benyttet som steinbrudd for materialer til kirken.[10] Etter denne tiden er det ingen arkeologisk betydningsfull aktivitet ved stedet før det ble reist en liten kirke dedikert til Hagios Georgios1400-tallet rett ved siden av tempelplattformen på sørvestsiden, muligens på strukturene av en tidligere antikk helligdom.

Arkeologiske undersøkelser rediger

 
Stoa og den hellige kilden sett fra sørvest.
 
Dorisk frise fra stoa som viser metoper av marmor.

I tiden 1946-1952 og 1956-1963 gjorde Ioannes Papadimitriou fra Det greske arkeologiske samfunn utgravninger ved stedet.[6] Professor Ch. Bouras fortsatte restaureringen i løpet av 1950-tallet og fram til 1962.[11] Blant monumentene fra 400-tallet er den Π-formete stoa rundt en indre gårdsplass med åpning mot Artemis' tempel; det mindre tempelet, kanskje et heroon for Ifigeneia; og en steinbro over elven Erasinos.[6] Inskripsjoner fra bygningsreparasjoner på stedet lister mange flere strukturer enn det som er avdekket til nå, blant annet en palaestra og et gymnasion.[6]

Artemis' tempel rediger

Det første kjente tempelet ved helligdommen, datert til slutten av 500-tallet, står på en lav utstikker fra berget sør for elven og er rettet inn aksialt mot øst av et fundament som måler ca 11 ganger 20 meter. Lite er bevart utover levningene fra grunnplanet og uthogningen av grunnfjellet. Det er noen få levninger av arkitekturen som tillater en sikker identifisering av tempelet som tilhørende dorisk orden. Det er elementer av en dorisk frise spredt rundt tempelet og søyler av dorisk type. Perserne ødela strukturene i 480 f.Kr. og tok kultstatuen tilbake til Susa. Tempelet ble rekonstruert på 420-tallet f.Kr. Selv om det er lite av selve tempelet som er bevart, kan det bli rekonstruert til at det har fire søyler i naos (cella) og en adyton i bakerste del av naos. Tilstedeværelsen av adyton er også benyttet i tempelet for Artemis ved Artemida 6 km nord og i tempelet til Artemis ved Aulis 67 km nordvest.[12] Dette trekket kan også være delt av Afaiatempelet på øya Egina. Ernst-Ludwig Schwandner knytter disse delte trekkene med en adyton til en felles regional praksis i Artemiskulten. Det er uenighet i spørsmålet om tempelet hadde en portiko med kun to eller seks søyler kun i fronten. Det er trinn på den gjenværende muren på nordsiden av tempelplattformen, noe som kan være trappene nevnt av Euripides.

Π-formet stoa rediger

Den doriske stoa som dekker tre sider av en sentral gårdsplass på 20 ganger 27 meter og i sør vendt mot tempelet til Artemis. Fundamentet som strekker seg langs vestvingen er 38 meter, nordvingen er 48 meter, og østvingen i 63 meter. Kun den nordlige søyleraden av stoa med 11 søyler og en søyle for hver av de to vingene ble fullført. Bak søyleraden er den en gangveg som inneholdt mange steler med votivgaver av blant barn på toppen, og døråpninger til ni stort sett kvadratiske rom (ca 5,5 ganger 5,5 meter) på nord og vestsiden av strukturen.

Disse døråpningene var ute av sentrum til rommene, hver av dem hadde opphøyde plattformer formet for å ha liggeseter for måltider — av dem i hvert rom. En del av rommene har bevart små steinbord foran liggesetene. Disse strukturene er blant de mest paradigmatiske eksemplene som er kjent for greske spiserom. Veggene på disse rommene ble konstruert av en enkelt kalksteinblokk uten bearbeidelser på de øverste overflatene. Murene var deretter fullført ved mursteiner for utjevne taket. På den vestlige siden av stoaen var det en inngang med oppkjørte hjulspor i steingulvet som lå på linje med den klassiske broen.

Umiddelbart nord for stoa og som deler en felles vegg var en struktur av ukjent funksjon med utarbeidede innganger på både øst og vestsiden. Dens lange aksis er målt 48 meter, tilsvarende til stoaen, og var ca 11 meter bred. Langs den nordlige veggen til denne strukturen var en rekke av spor av baser eller støttepunkter for smale bjelker, kanskje gjort av tømmer; disse bjelkene er antatt, som en hypotese, å ha holdt klesplagg dedikert til Ifigeneia, noe som også er nevnt av Euripides.

Steinbroen rediger

 
Steinbroen fra den klassiske tiden.

Steinbroen over elven Erasinos er det eneste kjente eksempel på en bro fra klassisk tid i Hellas. Det benyttet standardiserte stolper og overliggere som var typisk for sin tid framfor buer som broer i senere epoker hadde. Den var ca 9 meter bred og med et strekk på ca 8 meter som besto av fire rekker av blokker av stein som overliggere og hvilte på fem rader med stolper (to endepunkter og tre mellomliggende støtter). Hjulspor er hogd ned i steinen på broen ved en skrå vinkel mot en enkel inngang på vestsiden av stoa; disse sporene går ikke mot den detaljert dekorerte og monumentale inngangen til strukturen på nordsiden av stoa som moderne øyne vil kanskje ha antatt.

Hellig kilde rediger

En kilde som står fram ved nordvesten av fjellutstikkeren ned fra berget med akropolis sørøst for stedet. Denne kilden var fokus for kultaktiviteten fra 700-tallet f.Kr. og framover. Den første kjente aktivitet på stedet etter bronsealderen er således knyttet til den religiøse kultpraksisen for denne kilden. Den lå umiddelbart nordvest for den senere tempelplattformen. Dedikasjoner ble gjort ved å kaste objekter ned i den hellige kilden

Liten helligdom rediger

 
«Grotten» kan ha hatt funksjon som heroon for Ifigeneia.

Rundt 12 meter sørøst for Artemis' tempel er det en liten helligdom (Μικρον ιερον) som utgjør ca. 5,5 ganger 8 meter i lengde. Den ca 6 meter brede plassen mellom forsiden av bergutstikkeren og sammenrast berg og stein er tett pakket med levninger av en struktur som man ikke har avklart funksjonen til. Dette området har blitt antatt å tilhørt Ifigeneias dedikerte område, kanskje i form av en heroon (heltekult). Det er mulig at en del av disse strukturene var opprettet som beskyttelse mot rast fra berget, og det er likeledes mulig at et kultsted ble ødelagt av et fjelloverheng har rast sammen. Området mellom har fått betegnelsen «grotte» i en del publikasjoner. Det er en annen grotte høyere opp i berget, omtrentlig over ankomsten til det arkeologiske stedet. Denne ble omgjort til et midlertidig kapell for den hellige Georgios, antagelig for flere århundrer siden.

Kulten til Artemis Brauronia rediger

Festivalen Arkteia ble feiret hvert fjerde år og involverte en prosesjon fra helligdommen til Artemis Brauronia på Athens akropolis, 24,5 km vestnordvest for helligdommen. Ved den isolerte helligdommen til Artemis ved Brauron dannet unge athenske piker i førpuberteten og som nærmet seg gifteferdig alder, grupper som var viet for en til Artemis som arktoi, binner (hunbjørner).[2][13] De tilbrakte deres tid med hellige danser, kledd i safrangule (som honning) kapper,[14] hadde løpekonkurranser og gjorde ofringer. Denne rituelle tjenesten, kjent som arkteia («arktos» = bjørn), er vanligvis blitt tolket som en overgangsrite for å forberede pikene for puberteten og ekteskap.[2] Vasemalerier viser kultisk nakenhet var et element i disse forberedelsene for den voksne kvinneligheten.[15] Et epigram i tekstsamlingen Anthologia Graeca angår ofringer av barns leker av en gifteferdig ung pike dedikert til Artemis; mange av slike gjenstander har blitt avdekket fra kilden ved Brauron. Det kan ha vært en felles dyrkelse av Ifigeneias assosiert med et kultsted, eller heroon, som nevnt kan ha vært i «grotten». Gudinnen Artemis var påkalt av kvinner som var fødende eller hadde nylig født et barn: til henne ble det dedikert klær fra kvinner som vellykket hadde født et barn.[16] Klærne til kvinner som døde i barsel ble dedikert til Ifigeneias ved Brauron.[17]

Vravronas signaltårn rediger

 
Vravronas signaltårn, en av de få befestningsverkene som gjenstår fra frankisk styre av regionen Mesogeia.

Tårnet var innenfor synsvidde av andre tilsvarende tårn som ble benyttet for å signalisere med røyk i løpet av dagen og med skudd om natten. Beskjeder kunne bli gitt meget raskt og det er sagt at en beskjed kunne bli overført fra kysten av Asia og til kysten av Europa innenfor en time. Tårnene i Vravron som ved Liada ble også benyttet til å signalisere om pirater ankom regionen. Lokalt folkeminne antyder at tårnet var fra tiden med republikken Venezia mellom 1394 og 1405, men arkeologiske undersøkelser har vist at de ble bygget tidligere med de burgundiske hertugene De La Roche (1204–1311).

Moderne Vravrona rediger

Det moderne Brauron, i dag kjent som Vravrona, er en liten bosetning og forstad i Markopoulo og er lokalisert nær 1 km sørøst for det arkeologiske stedet. Det har et dusin bolighus og befolkningen i 1991 var ca 90 mennesker. Det urbane området ligger rundt 200 meter nordover og er knyttet til en vei mellom Markopoulo og Artemida. Byen fikk aldri noen vekst ettersom den nærliggende bukten Vravrona er berglendt og ikke egnet for svømming.

Området, som har godt med vann fra den sesongmessige elven Erasinos, var tidligere kjent for sine tomater og fiken. Den lokale tomaten batala har et ry som en av de beste i Hellas: den er søt, meget smakfull, stor og mye fruktkjøtt. Av den sistnevntes grunn er den vanskelig å lagre da dens egenvekt får den til å falle sammen etter noen dager etter at den er plukket. Det ble kun solgt ved boder langs veien av lokale bønder. I dag er batala-tomater kunne funnet i hagene til private. Fiken av typen vravrona, det vil si «kongelige» fiken, er også meget søte med et tynt, lysegrønt skinn selv når de er modne. De er også praktisk vanskelig å lagre, og dessuten vokser de så store at straks de er modne, tenderer undersiden til å gå i oppløsningen. De er derfor ikke tilgjengelig kommersielt og deres kultivering er begrenset til private hageanlegg.

Det arkeologiske museum rediger

Museet ligger rundt fem minutters kjøretur fra det arkeologiske stedet. Det ble renovert i 2009 og dets utstillinger ble arrangert om. Stedet er åpent daglig fra 8,30 om morgenen til klokken 3 om ettermiddagen.

Bilder fra helligdommen i Brauron rediger

Referanser rediger

  1. ^ Trckova-Flamee, Alena: «Brauron», Encyclopedia Mythica
  2. ^ a b c «Brauron: The Sanctuary of Artemis» Arkivert 31. oktober 2005 hos Wayback Machine., Ancient City of Athens
  3. ^ a b «Archaeological sites (10)» Arkivert 5. januar 2014 hos Wayback Machine., Gtp.gr
  4. ^ Princeton Encyclopedia of Classical Sites. Sitat: «This settlement was abandoned before the end of the Bronze Age, and in the Classical period only a sanctuary remained.»
  5. ^ «The Sanctuary of Artemis Brauronia» Arkivert 24. september 2020 hos Wayback Machine., Acropolis Museum
  6. ^ a b c d «Brauron (Site)», Perseus.tufts.edu
  7. ^ Tempelet til Artemis i Aulis er lokalisert ved 38°26′0,42″N 23°35′33,09″Ø.
  8. ^ Denne versjonen ligger under Euripides' drama Ifigenia i Tauris, ca 414/412 f.Kr.
  9. ^ Stedet for tempelet til Artemis Tauropolos ved antikkens Halai er 6.1 km mot nord: 37°58′47,26″N 24°0′31,42″Ø.
  10. ^ Princeton Encyclopedia of Classical Sites. Denne kirken kan ha blitt forlatt allerede på 600-tallet.
  11. ^ Undersøkelsene ble publisert i Πρακτικά og Έργον.
  12. ^ Tempelet Artemis ved Aulis er nært knyttet til den samme myten som ligger under de samme kultaspektene ved Brauron: ofringen av Ifigeneia ved Aulis er foranledningen til Trojakrigen som diktet av Homer.
  13. ^ For Artemis og en av hennes nymfer som binne, se myten om Kallisto.
  14. ^ Suda, under «arktos ê Braurôniois».
  15. ^ Burkert (1985): Greek Religion, s. 263
  16. ^ Gudinnen er likestilt med Eileithyia i dette aspekt. En tapt bronsefigur av Praxiteles som tidligere sto på Akropolis i Athen, avbildet Artemis Brauronia som tok imot klær dedikert til hennes helligdom. (Perseus Sculpture Catalog).
  17. ^ Burkert (1985): Greek Religion, s. 151; ref. Glowacki

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger