Brasidas
Brasidas (gresk: Βρασίδας) (død 422 f.Kr.) var en spartansk offiser i det første tiåret av Peloponneskrigen.
| Brasidas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. århundre f.Kr. Sparta | ||
| Død | 422 f.Kr.[1][2] Amfipolis | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete | |||
| Mor | Argileonis | ||
| Nasjonalitet | Sparta | ||
| Utmerkelser | Heroic honors[3] | ||
Han var sønn av Tellis og Argileonis og utmerket seg for første gang ved å komme Methone, som var beleiret av athenerne, til unnsetning i 431 f.Kr. Året etter ser det ut til at han var i navnet var efor. I 429 ble han sendt ut som en av tre kommisjonærer for å gi råd til admiral Knemos. Som trirark utmerket han seg i angrepet på den athenske stillingen i slaget ved Pylos, der han ble alvorlig såret.
Mens han samlet en styrke i Korint til et felttog i Thrakia, forhindret han et athensk angrep på Megara. Han marsjerte umiddelbart etterpå gjennom Thessalia i ledelsen for 700 heloter og 1 000 peloponnesiske leiesoldater for å slutte seg til den makedonske kong Perdikkas. Brasidas nektet å bli gjort til et verktøy for å fremme Perdikkas' ambisjoner og dro for å fullføre sitt hovedmål. Han lyktes i løpet av vinteren å vinne de viktige byene Akanthos, Stagiros, Amfipolis og Torone, i tillegg til et antall mindre byer, over på sin side. Dette klarte han delvis gjennom hurtighet og dyktighet i sine bevegelser og delvis gjennom sin personlige sjarm og sine moderate krav. Et angrep på Eion ble hindret av Thukydids ankomst i ledelsen for en athensk skvadron. Våren 423 ble det inngått en våpenhvile mellom Athen og Sparta, men våpenhvilen ble umiddelbart satt i fare av at Brasidas nektet å gi opp Skione som de athenske partisanene hevdet gjorde opprør to dager etter at våpenhvilen trådte i kraft og gjennom hans okkupasjon av Mende kort tid etterpå.
En athensk flåte under Nikias og Nikostratos tok tilbake Mende og la Skione under blokade. Skione falt to år senere (421 f.Kr.) Imens sluttet Brasidas seg til Perdikkas i et felttog mot Arrhabaios, kongen av Lynkesti, men ble beseiret. En styrke illyrere som var tilkalt av Perdikkas, ankom, men gikk overraskende over på Arrhabaios' side. Makedonerne flyktet, og Brasidas styrke ble reddet fra en kritisk situasjon kun gjennom hans snarrådighet og evner. Dette førte til en krangel mellom Brasidas og Perdikkas som svarte med å inngå en avtale med Athen.
Våpenhvilen med Athen gikk ut i april 422, og samme sommer ble Kleon sendt til Thrakia hvor han stormet Torone og Galepsos og forberedte et angrep på Amfipolis. Men en uforsiktig gjennomført rekognosering gav Brasidas muligheten, den athenske hæren ble spredt med et tap på 600 menn og Kleon ble drept. På den spartanske siden skal kun syv menn ha blitt drept, men blant disse var Brasidas. Han ble gravlagt med imponerende prakt, og var for fremtiden regnet som grunnlegger av byen og æret med årlige leker og offer (se slaget ved Amfipolis). I Sparta ble en kenotaf reist til hans minne nær gravene til Pausanias og Leonidas I. Årlige taler ble holdt og leker feiret til hans ære. Dermed ble de to mennene fra både Athen og Peloponnes som talte sterkest for fortsatt krigføring, drept i et enkelt slag, og veien var åpen for fredsforhandlinger under mer moderate ledere.
Brasidas hadde motet som var karakteristisk for Sparta, men han hadde også de dydene som den typiske spartaner manglet mest. Han var rask til å sette sammen sine planer og gjennomførte dem uten forsinkelser eller nøling. Han hadde en kraft i sin tale som var sjelden blant lakedaimonierne kombinert med et forsonende vesen som over alt vant ham og Sparta venner.
Referanser rediger
- ^ VE / Brazid, «Сделав Эйон своей базой, Клеон решился отнять у спартанцев Амфиполь, где стояла армия Б. Но в сраж. при Амфиполе осенью 422 г. он б. разбит наголову; в этом бою погибли и Клеон и Б.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ BSE1 / Brasid[Hentet fra Wikidata]
- ^ Peloponneserkrigen, avsnitt, vers eller paragraf 5.11[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Livius, Brasidas Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine. av Jona Lendering