Brühlsche Terrasse
Brühlsche Terrasse er et praktanlegg i sentrum av Dresden. Terrassen strekker seg langs venstre bredden av Elben mellom bruene Augustusbrücke og Carolabrücke. Navnet har anlegget fått etter den saksiske ministeren grev Heinrich von Brühl, som på 1700-tallet fikk området langs Elben i gave. Tidligere lå en del av byen Dresdens festningsanlegg her, og terrassen er anlagt på restene av disse.
| Brühlsche Terrasse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Grunnlagt | 1747 | ||
 Brühlsche Terrasse 51°03′12″N 13°44′25″Ø | |||
Von Brühl anla en privat lysthage og fikk reist flere bygninger, men ingen av disse står i dag. I 1814 ble hagen gjort offentlig, og etter hvert ble stedet så populært at det fikk tilnavnet Europas balkong. Populariteten skyldtes ikke minst de to kaffehusene Belvedere og Café Reale.
Trappa opp til terrassen fra slottsplassen prydes av skulpturgruppa «Die vier Tageszeiten» av Johannes Schilling. Bygningen nærmest slottsplassen var en gang sete for Sachsens landdag. Bygningen ved sida av er Sekundogenitur. Den ble reist i 1897 for å huse den kongelige grafikksamlinga. Etter tradisjonen skulle denne tilfalle nest eldste sønn i kongefamilien – derav navnet. (Sekundogenitur betyr andrefødsel.) I dag eies bygningen av Hotel Dresden Hilton og rommer en kafé.
Sentralt på Brühlsche Terrasse står bygningene som ble reist mellom 1891 og 1894 i historisk stil for å huse det saksiske kunstakademiet og kunstforeningen. Glasskuppelen på kunstakademiet med berømmelsens gudinne på toppen kalles på folkemunne for «sitronpressa». Ved foten av trappa nedenfor finnes en nedgang til kassemattene fra 1500-tallet.
Ved østre enden av terrassen ligger Brühls hage, anlagt på Venusbastionen til det tidligere festningsanlegget. Sfinksgruppa av Gottfried Knöffler på spissen av bastionen markerer inngangen til lystslottet Belvedere, som en gang lå her. Her ble Johann Friedrich Böttger holdt fast av August den sterke for å lage gull; i stedet oppfant han porselenet. En støtte med Böttgers portrett i meissenerporselen minnes hendelsen. Belvedere ble ødelagt under bombinga i 1945, og er ikke gjenoppbygd.
På øversida av Brühlsche Garten ligger det berømte kunstmuseet Albertinum.
-
Lystslottet Belvedere, 1880. -
Brühlsche Terrasse sett mot øst, omkring 1900.
