Wikipedia

Bowling for Columbine

amerikansk dokumentarfilm fra 2002

Bowling for Columbine er en amerikansk dokumentarfilm fra 2002 skrevet og regissert av Michael Moore. Filmskaperen forsøker å beskrive våpenkulturen i USA, samt finne årsaken til landets høye drapsrate med våpen. Den tar utgangspunkt i massakren på Columbine High School i 1999, men ser også på andre hendelser i nyere tid. Han forsøker også å peke på historiske årsaker til våpenkulturen. Dokumentaren er lagd i en humoristisk stil, men med en alvorlig undertone.

Bowling for Columbine
Generell informasjon
SjangerDokumentar
Utgivelsesår2002
Prod.landUSA
Lengde120 min.
Aldersgrense11 (Norge)
Bak kamera
RegiMichael Moore
ProdusentMichael Moore
Kathleen Glynn
Jim Czarnecki
Charles Bishop
Michael Donovan
ManusforfatterMichael Moore
MusikkJeff Gibbs
Foran kamera
MedvirkendeMichael Moore
Annen informasjon
BudsjettUSD 4 millioner
TotalomsetningUSD 58 millioner
Prod.selskapAlliance Atlantis
Dog Eat Dog Films
Premiere15. mai 2002 (FFC)
11. oktober 2002 (USA)
18. oktober 2002 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb
Regissør Michael Moore

Filmen vant en Oscar i klassen beste dokumentarfilm og juryens spesialpris ved Filmfestivalen i Cannes.

Bowling for Columbine ble tidenes mest innbringende dokumentarfilm og slo dermed den 16-årige rekorden til Madonna: Truth or Dare fra 1991. Men allerede i 2004 slo han sin egen rekord med Fahrenheit 9/11, som til dags dato den mest innbringende dokumentarfilmen i USA.[1]

Handling rediger

Sentralt for filmens utgangspunkt er massakren på Columbine High School. Tidlig om morgenen tirsdag den 20. april 1999, i den stille og velstående forstaden Littleton utenfor Denver i Colorado, møtes de to skolekameratene Eric Harris og Dylan Klebold for å spille en omgang bowling før de skal på skolen. Etter å ha bowlet ankommer de skolen, tungt bevæpnet, og dreper 12 av sine medelever og en lærer, før de dreper seg selv.

Denne massakren danner utgangspunktet for filmen. Men Bowling for Columbine er ikke bare en film om Columbine, og hvorfor Eric og Dylan gjorde det de gjorde. Hvert år blir mer enn 11 000 mennesker drept med skytevåpen i USA – flere enn i noe annet land i verden (I Storbritannia ble det i 2001 begått 68 drap med skytevåpen, i Australia 65, i Tyskland 381, i Canada 165 og i Norge syv). Michael Moore forsøker å finne et svar på hvorfor.

Moore forsøker videre å peke på det han oppfatter som en våpenfiksert nasjon og prøver å tydeliggjøre det ved blant annet å sammenligne USA med andre land, slik som Canada. Han oppdager der at selv om canadierne virker å være like våpengale som amerikanere, så er ikke kanadierne i nærheten av å drepe hverandre like hyppig som amerikanere. Moore konkluderer med at drapsraten er langt lavere i grunnet at det kanadiske samfunnet har et sosialt sikkerhetsnett og mindre sosiale forskjeller enn det amerikanske. Han forsøker også å fremheve at Canada ikke har krigshissende politikere som ønsker å dra landet ut i krig. Og at canadiske nyhetsmedier ikke er like opptatt av å presentere seerne sine for sjokkerende voldsforbrytelser som de amerikanske.

Moore forsøker videre å vise at den intense frykten som han mener mange amerikanere føler er et større problem for det amerikanske samfunnet enn våpnene i seg selv. Det amerikanske samfunnet er nemlig, slik Moore beskriver det, grepet av en voldsom og irrasjonell frykt for ting det ikke er nødvendig å være redde for.

Han forsøker også å finne årsaken til den høye drapsraten i USA ved å kikke på landets historie, men konkluderer med at mange land med lav drapsrate har like blodig eller blodigere historie.

Filmens sluttfase inneholder et nærgående intervju med den kjente eks-skuespilleren Charlton Heston, som på det tidspunkt var leder av National Rifle Association.

Om filmen rediger

Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd så mye som 95 % på Rotten Tomatoes.[2] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert beskrev den som «briljant» og gav den nest høyeste karakter.[3]

Filmen ble den største kommersielle dokumentarfilm til da og innbrakte over $21 millioner på amerikanske kinoer alene og $58 millioner på verdensbasis.[4]

I Norge rediger

Filmen innbrakte nesten 5 millioner kroner på norske kinoer.[5]

Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev følgende: «Selv om Bowling for Columbine av og til serverer for opplagte meninger, kan man ikke unngå å la seg fascinere av Moores tanker og funderinger. Og best av alt, de er ikke kjedelige å ta del i».[6] VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev blant annet: «I sum fremstår Bowling for Columbine som en sydende, medrivende flod av angrep, undring, påstander og spørsmål – med regissør Moore selv som godmodig og shabby utseende gjennomgangsfigur. Hvormed han pent plasserer seg på grasrotplanet – den lille manns inkarnerte utsending».[7]

Andre anmeldere

  • NRK Petres Filmpolitiet: Terningkast seks (stjerner), med kommentaren: «Bowling for Columbine er en viktig film som er kilde til både diskusjon og ettertanke. Michael Moore har laget en viktig film som er balsam for sjela for alle som føler seg uroa over George Warmonger Bushs Amerika. At han har laget denne filmen beviser at det faktisk finnes amerikanere som oss, som ikke går med seksløperen i innerlomma, skyter først og spør etterpå. Det er kanskje en selvfølgelighet, men jeg trengte denne sikkerheten nå. Bowling for Columbine er en soleklar sekser!».[8]
  • DVD-arkivet: 9 av 10 oppnåelige. Kommentar: «Moore leverer en tankefull og gjennomtenkt dokumentar som virkelig prøver å finne svarene bak alle drapene. Han angriper med tunge skyts, men er like villig til å se på om andre land virkelig er så mye bedre. Hvorfor har for eksempel Canada en drapsrate nesten lik 0, selv med samme våpenrestriksjoner og like mye våpen fordelt på innbyggere? Du er sikkert fint istand til å trekke egne konklusjoner etter å ha sett dette mesterverket av en dokumentar, som tør å gå dit ingen andre tør».[9]

Priser og nominasjoner rediger

En oversikt over priser som filmen vant:

  • Oscar for beste dokumentarfilm (2003)
  • Juryens spesialpris ved Filmfestivalen i Cannes (2002)
  • César Awards (Frankrike) (2003)
  • Writers Guild of America (2003)
  • Eddie ved American Cinema Editors (2003)
  • Bodilprisen (Danmark) (2002)
  • Publikumsprisen ved Amsterdam International Documentary Film Festival (2002)
  • Publikumsprisen ved Atlantic Film Festival (Canada) (2002)
  • Publikumsprisen ved Bergen Internationale Film Festival (2002)
  • Kritikerprisen ved Broadcast Film Critics Association Awards (2003)
  • COFCA Award ved Central Ohio Film Critics Association (2003)
  • CFCA Award ved Chicago Film Critics Association Awards (2003)
  • DFWFCA Award ved Dallas-Fort Worth Film Critics Association Awards (2003)
  • FFCC Award ved Florida Film Critics Circle Awards (2003)
  • KCFCC Award ved Kansas City Film Critics Circle Awards (2003)
  • PFCS Award ved Phoenix Film Critics Society Awards (2003)
  • Golden Trailer ved Golden Trailer Awards (2003)
  • Independent Spirit Awards (2003)
  • Kinema Junpo Awards (Japan) (2004)
  • Sierra Award ved Las Vegas Film Critics Society Awards (2003)
  • NBR Award ved National Board of Review (2002)
  • OFCS Award ved Online Film Critics Society Awards (2003)
  • Publikumsprisen ved San Sebastián International Film Festival (Spania) (2002)
  • SEFCA Award ved Southeastern Film Critics Association Awards (2002)
  • Publikumsprisen ved Sudbury Cinéfest (Canada) (2002)
  • Publikumsprisen ved São Paulo International Film Festival (Brazil) (2002)
  • TFCA Award ved Toronto Film Critics Association Awards (Canada) (2002)
  • Turia Award (Spania) (2004)
  • Most Popular Film ved Vancouver International Film Festival (Canada) (2003)

En oversikt over nominasjoner:

  • Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes (2002)
  • Beste utenlandske film av Australian Film Institute (2003)
  • Cinema Brazil Grand Prize (2004)
  • ALFS Award ved London Critics Circle Film Awards (2003)
  • OFCS Award for beste film ved Online Film Critics Society Awards (2003)
  • Robert ved Robert Festival (2004)
  • Golden Satellite Award ved Satellite Award (2003)

Referanser rediger

  1. ^ «Genre Keyword: Documentary». Box Office Mojo. Besøkt 7. juni 2022. 
  2. ^ «Bowling for Cloumbine». Rotten Tomatoes. 30. desember 2008. Besøkt 7. juni 2022. 
  3. ^ Ebert, Roger (18. oktober 2002). «Bowling For Columbine». Chicago Sun Times. Arkivert fra originalen 22. desember 2008. Besøkt 2. mars 2009. «This is brilliant theater and would seem to be unanswerable for the hapless Kmart public relations spokespeople, who fidget and evade in front of Moore's merciless camera. » 
  4. ^ «Bowling for Clumbine». Boxofficemojo. Besøkt 3. mars 2009. 
  5. ^ «Bowling for Clumbine». Boxofficemojo. Besøkt 3. mars 2009. 
  6. ^ Hanssen, Kurt (29. januar 2003). «Humor mot våpen i «Bowling for Columbine»». Dagbladet. Besøkt 3. mars 2009. 
  7. ^ Sand, Ellen Margrethe (31. januar 2003). «Hjertelig provoserende». VG. Besøkt 3. mars 2009. 
  8. ^ Vestmo, Birger (30. januar 2003). «Bowling for Columbine». NRK Filmpolitiet. Besøkt 3. mars 2009. 
  9. ^ Skotheim, Tom (14. juni 2003). «Bowling for Columbine». DVD-arkivet. Besøkt 3. mars 2009. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bowling_for_Columbine&oldid=23933547»