Boston er en by og en liten havn i grevskapet Lincolnshire på østkysten av England. Den er hovedby i distriktet Boston, og distriktet hadde en befolkning på 64 637 innbyggere ved folketellingen i 2001,[1] mens byen i seg selv hadde en befolkning på 41 340 innbyggere i 2011.[2] Den ligger direkte nord for Greenwichnullmeredian.[3] Den fikk sitt charter i 1545.

Boston
Kirketårnet Boston Stump på St Botolphs kirke
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktBoston
Admin. grevskapLincolnshire
Seremon. grevskapLincolnshire
StatusBy (town)
PostnummerPE21
Retningsnummer01205
Areal18,42 km²
Befolkning41 340 (2011)
Bef.tetthet3 507,06 innb./km²
Kart
Boston
52°58′29″N 0°01′17″V

Byens mest kjente landemerke er sognekorken St Botolph's Church tilhørende den engelske kirke. Den er bemerkelsesverdig for sitt særdeles høye tårn, seg selv kjent som "Boston Stump". Det er synlig flere kilometer unna. «The Stumpe» benyttes også folkelig som omtale av hele kirken. Det er antatt at byens navn er en sammentrekning av St. Botolph's Town.[4] Det er blitt sagt at det er den største sognekirken i England,[5] og med et av de høyeste kirketårnene i England.[6]

Boston er den første av flere byer med dette navnet. Emigranter fra Boston som dro til Nord-Amerika oppkalte flere andre bosetninger i den nye verden etter sin hjemby, mest kjent er den amerikanske storbyen Boston i delstaten Massachusetts.

Etymologi rediger

Som nevnt er det vanligvis sagt at stedsnavnet Boston er en sammentrekning av St. Botolph's Town,[7] eventuelt fra «Botolph's stone» («stein») eller tun (angelsaksisk for en «grend» eller «gård»); noe som kan peke på en angelsaksisk landeier med dette navnet.[8] Byens påståtte forbindelse til helgenen Botolph (egentlig Botwulf av Thorney, død ca 680) er mest sannsynlig apokryfisk (av tvilsom opprinnelse), men navnet kan ha oppstått fra en forveksling eller sammenblanding til stedet for hans kloster eller hans beskyttelse av sognekirken.

Historie rediger

Byen er ikke omtalt i Domesday Book (1086), men landsbyen Skirbeck er nevnt der. Skirbeck har lenge vært en del av Boston, og navnet eksisterer nå bare som et kirkelig sogn.

I løpet av 1000- og 1100-tallet vokste Boston, og i middelalderen ble den en viktig havn for handelen med kontinentet. Det var særlig ull som ble skipet ut, og lokalt sier man ofte at Boston ble «bygget på ull». Andre eksportvarer var salt, korn og bly. Fra 1400-tallet gikk det tilbake med ullhandelen, og industrien flyttet til andre deler av landet. Dermed forsvant også en viktig del av grunnlaget for byens rikdom.

1200- og 1300-tallet kom munker fra fire ordener til Boston; dominikanere, fransiskanere, karmelitter og augustinere. Deres klostre ble oppløst under Henrik VIII. Spisesalen fra et av dem ble i 1965 gjort om til et teater, og kalles nå Blackfriars Arts Centre.

Henrik VIII ga byen et charter i 1545, og fra 1552 valgte Boston to representanter til parlamentet.

I 1607 forsøkte en gruppe puritanske pilegrimer ledet av William Brewster og William Bradford å reise fra Boston til Nederland. Det var på den tiden forbudt i emigrere, og de ble arrestert og fengslet i Laugshallen. De fleste av dem slapp fri året etter, og la ut mot Nederland, hvor de bosatte seg i Leiden. De ble etterhvert bekymret over moralen i Nederland, og reiste med skipet «Mayflower» mot Amerika. I 1620 steg de i land ved Plymouth Rock. Gruppen er blitt kjent som pilegrimsfedrene.

Boston var lenge kjent for religiøse konflikter. I 1612 ble John Cotton sogneprest i The Stump. Han var kjent for sin uenighet med mye av Den engelske kirkes lære, men trakk mange mennesker til kirken. Han oppfordret de som ikke likte det religiøse klimaet i England til å slutte seg til Massachusetts Bay Company, og var senere med på å grunnlegge byen Boston i Massachusetts etter at han selv emigrerte i 1633.

Mot slutten av 1700-tallet ble myrområdene rundt byen drenert, og kunne dyrkes opp. Boston kunne dermed begynne å selge korn til London. Den første banken ble åpnet i 1774, og i 1776 tillot parlamentet opprettelsen av en vekterstyrke som patruljerte i gatene på natten.

Byen ble igjen en viktig havn på 1800-tallet, etter at jernbanen kom dit i 1848. Et nytt havneanlegg ble konstruert i 1884. Boston hadde en viktig jernbaneterminal inntil 1960-årene, da byen ble rammet av nedskjæringer.

1900-tallet fortsatte byen som en viktig havn, spesielt for eksport av korn, gjødsel og tømmer. Den første kinoen åpnet i 1910. I 1919 ble Central Park, som er et sentralt sted i bybildet, anlagt. Byen fikk elektrisitet tidlig i århundret, og fra 1924 ble elektriske gatelys installert.

Boston har hatt stor innvandring siden slutten 1900-tallet, særlig fra Øst-Europa og Portugal. Det har oppstått en anspent situasjon mellom forskjellige folkegrupper, som under EM i fotball 2004 førte til opptøyer i byen.

Vennskapsbyer rediger

Bergen har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ «2011 Census: Population and household estimates for England and Wales» (Excel). Office for National Statistics. 16. juli 2012.
  2. ^ «Boston (Lincolnshire)», City Population
  3. ^ Boston meridian marker
  4. ^ Yates, Jack; Thorold, Henry (1965): Shell Guide to Lincolnshire. Faber and Faber.
  5. ^ «Church sells bits of Boston Stump». BBC News. 3. november 2005.
  6. ^ «St. Botolphs Church Also known as The Boston Stump» Arkivert 12. juni 2019 hos Wayback Machine.. SkyscraperNews. 4. november 2011.
  7. ^ «Boston» i: Encyclopædia Britannica, 9. utg., bind IV, New York: Charles Scribner's Sons, 1878, s. 72.
  8. ^ «Boston», Online Etymology Dictionary

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

(en)   Boston (England) hos Wikivoyage