Boris B. Golitsyn

russisk fysiker

Boris Borisovitsj Golitsyn (fyrst Galitsyn, russisk: Борис Борисович Голицын, engelsk transkripsjon Boris Borisovich Galitzine; født 2. mars 1862 i St. Petersburg i Russland, død 17. mai 1916 nær Petrograd) var en russisk fysiker og geofysiker.

Boris B. Golitsyn
Født18. feb. 1862Rediger på Wikidata
St. Petersburg[1]
Død4. mai 1916Rediger på Wikidata (54 år)
Peterhof[1]
BeskjeftigelseFysiker, seismolog, universitetslærer, meteorolog, geofysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedSjøkadettkorpset
Marineakademiet N.G. Kuznetsóv
FarBoris Nikolajevitsj Golitsyn
MorMarija Grigorjevna Kusjeleva
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtNikolskoe Cemetery of Alexander Nevsky Lavra
Medlem avRoyal Society (1916–)
Det russiske vitenskapsakademi
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
UtmerkelserUtenlandsk medlem av Royal Society (1916)[2]
3. klasse av Sankt Vladimirs orden
2. klasse av Sankt Vladimirs orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen

Golitsyns seismometer (Det japanske nasjonale vitenskapsmuseum.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Boris Golitsyn nedstammet fra den gamle russiske fyrstefamilien Golitsyn.

Golitsyn var student blant annet ved Sjøkadettkorpset, Lomonosovuniversitetet (1891-1893) og universitetet i Strassburg (1887).

Vitenskapsmann rediger

Han var professor ved Universitetet i Jurjev (Dorpat) og senere frem til sin død leder ved Det russiske rikes meteorologiske tjeneste (med sete i det sentrale Nikolaj-observatoriet i Sankt Petersburg og om sommeren i Konstantinobservatoriet i det nærliggende Pavlovsk). Ved siden av holdt han forelesninger i fysikk ved høyskolene i St. Petersburg og ved den medisinske høyskole.

Han interesserte seg hovedsakelig for seismologi og konstruerte den første elektrosynamiske seismograf i 1904. Han offentleggjorde mange arbeider om spektroskopi, meteorologi og flere andre fag.

Fra 1898 var han medlem av Det russiske vitenskapsakademi.

Han hadde i 1909 overoppsynet med etableringen av den første seismologiske tjenesie i Russland, som til å begynne med begynte med syv målestasjoner, i Pulkovo, Jurjev, Tbilisi, Jekaterinburg, Irkutsk, Vladivostok og Baku.

Referanser rediger

  1. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Голицын Борис Борисович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 140[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Пономарев, А. В. Основоположник современной сейсмологии Борис Борисович Голицын (1862–1916 гг.): к 150-летию со дня рождения / А. В. Пономарев, А. Я. Сидорин // Вестник ОНЗ РАН. — 2012. — Т. 4, № NZ6001. — С. 1-11. — DOI:10.2205/2012NZ000114.
  • Регель, Р. Князь Борис Борисович Голицын. 18 февраля 1862 — 4 октября 1916 // Тр. Бюро по прикл. ботанике. — 1917. — Т. 10, № 1. — С. 3-9.
  • Храмов Ю. А. Голицын Борис Борисович // Физики: Биографический справочник / Под ред. А. И. Ахиезера. — Изд. 2-е, испр. и дополн. — М.: Наука, 1983. — С. 87. — 400 с. — 200 000 экз. (в пер.)