Borgerkrigen i Tadsjikistan

Borgerkrigen i Tadsjikistan (tadsjikisk: Ҷанги шаҳрвандии Тоҷикистон, Jangi shahrvandii Tojikiston) startet i mai 1992 da etniske grupper i landsdelene Jarman og Øvre Badakhshan gjorde opprør mot lokaladministrasjonen og krevde demokratiske og islamske reformer. Etterhvert utviklet konflikten seg fra å være et lokalt opprør til å bli en landsomfattende krise hvor mellom 50 og 100 000 mennesker ble drept og ytterligere en million ble flyktninger både innenfor Tadsjikistans grenser og i nabolandene.

Borgerkrigen i Tadsjikistan
Kart over Tadsjikistan
Dato 1992–1997 Sted Tadsjikistan Resultat Våpenhvileavtale i Moskva. Presidenten beholdt makta, men opposisjonen fikk 30 prosent av ministerpostene. Væpnede aksjoner ved den afghanske grensen førte til økt spenning.
Stridende parter
Rahmonov-regjeringa  Russland  Usbekistan	Den forente tadsjikiske opposisjon IRP Rastokhez Kuhistoni Badakshan Jamiat-e Islami IMU  Afghanistan Taliban
Kommandanter og ledere
Emomali Rahmonov Boris Jeltsin Islam Karimov	Sayid Abdulloh Nuri Mohammed Sharif Himmatzade Burhanuddin Rabbani Mullah Mohammed Omar

Usbekistans islamistiske bevegelse mottok under krigen betydelig støtte fra Taliban, noe som førte til væpnede aksjoner hvor også Afghanistan ble involvert i kamphandlingene. Regjeringsstyrkene mottok på sin side hjelp fra Russland og Usbekistan.

President Rahmonov og opprørerleder Nuri Sayid Abdulloh signerte i 1997 en FN-støttet våpenhvile i Moskva den 27. juni 1997 som fikk slutt på krigen.