Borgerarrest er en arrestasjon som utføres av en sivil person, til forskjell fra en polititjenestemann. Fenomenet er gjerne hjemlet i ulovfestet sedvanerett eller i landets strafferett, eventuelt spesiallovgivning om vaktselskaper o.l. Borgerarrest er vanligvis kun tillatt når den arresterte er i ferd med å begå lovbrudd, og når overtredelsen er av en viss alvorlighetsgrad. Som regel kreves det at personen som utfører borgerarresten kontakter myndighetene umiddelbart etter arrestasjonen.

Borgerarrest
Selvjustis på Maldivene

Norge rediger

I Norge er dette hjemlet i straffeprosessloven § 176, og går som følger: Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet.

Danmark rediger

 
Borgerarrest av mistenkte til internering, foretatt av personer fra motstandsgruppen Holger Danske.

I Danmark er borgerarrest (civil anholdelse) en arrestasjon foretatt av andre enn politifolk under visse omstendigheter hvor forutsetningene fremgår av retsplejelovens § 755 annet ledd.[1]

Uttrykket «andre enn politifolk» omfatter her både private i deres fritid, for eksempel en borger som blir vitne til en forbrytelse, personer som er på arbeide, så som butikkansatte eller dørvakter og personer som er i offentlig tjeneste, for eksempel togbillettkontrollører eller hjemmeværnsfolk (i fredstid).

Reglene for politiets arrestasjoner og borgerarrest er stort sett like. Det følger av retsplejeloven:

§ 755. Politiet kan anholde en person, der med rimelig grund mistænkes for et strafbart forhold, der er undergivet offentlig påtale, såfremt anholdelse må anses for påkrævet for at hindre yderligere strafbart forhold, for at sikre hans foreløbige tilstedeværelse eller for at hindre hans samkvem med andre.

Reglene for borgerarrest fremgår av annet ledd:

Stk. 2. Samme beføjelser har enhver, der træffer nogen under eller i umiddelbar tilknytning til udøvelsen af et strafbart forhold, der er undergivet offentlig påtale. Den anholdte skal snarest muligt overgives til politiet med oplysning om tidspunktet og grundlaget for anholdelsen.

Sverige rediger

I Sverige er borgerarrest (envarsgripande) den rettighet som enhver (det vil si hvem som helst) har til i visse spesielle situasjoner å arrestere personer som har begått lovbrudd.

Rättegångsbalkens kapittel 24 § 7 lyder: «Om den som har begått brott, på vilket fängelse kan följa, påträffas på bar gärning eller flyende fot, får han gripas av envar. Envar får också gripa den som är efterlyst för brott. Den gripne skall skyndsamt överlämnas till närmaste polisman.»[2] Det er av stor betydning at arrestanten fremstilles for politi så snart som mulig.[3]

I henhold til rettspraksis kreves det ikke at den som utfører en borgerarrest fullt ut har utredet arrestantens skyld til lovbruddet, men inngrepet kan ikke skje uten en konkret indikasjon på at det er nettopp denne personen som har begått lovbruddet, for eksempel kan det være bra om den som utfører arrestasjonen har sett den mistenkte begå lovbruddet.[4]

Referanser rediger

  1. ^ «Retsplejelovens §755». Retsinformation.dk. Besøkt 19.10.2015. 
  2. ^ «24 Kap. Om häktning och anhållande. 7 § andra stycket». Rättegångsbalken (1942:740). Justitiedepartementet. 1987. Besøkt 4. januar 2012. 
  3. ^ «RH 2008:58». Rättsfall från hovrätterna. Hovrätten för Västra Sverige. 7. oktober 2008. Besøkt 4. januar 2012. «Vidare kan konstateras att den som utför ett envarsgripande skyndsamt skall överlämna den gripne till närmaste polisman. Att mot den gripnes vilja och med våld föra denne en längre sträcka till ett kontorsutrymme och där placera den gripne på en toalett, då det uppenbarligen funnits möjlighet att invänta polis på parkeringsdäcket, får anses gå utöver den rätt som tillkommer envar enligt bestämmelsen.» 
  4. ^ «RH 2009:20». Rättsfall från hovrätterna. Svea hovrätt. 8. mai 2009. Besøkt 4. januar 2012. «En väktare som observerade stölden avvaktade förstärkning i cirka tio minuter innan ett gripande skedde. Under denna tid hade väktaren oavbrutet gärningsmannen inom synhåll vilket uteslöt risken för att fel person skulle gripas. Den kollega till väktaren som grep gärningsmannen har haft rätt att göra ett s.k. envarsgripande eftersom gärningsmannen påträffats ’på bar gärning eller flyende fot’.» 

Eksterne lenker rediger

Lovdata om pågripelse

Stortinget: Representantforslag om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet