Bordeaux (vin)
Bordeaux er et vindistrikt i Frankrike med en årlig produksjon av rundt 700 millioner flasker vin, derav 90% rødvin og 10% hvitvin. Karakteristisk for rødvinene fra Bordeaux er deres mørke røde farge: derav bordeauxrød.
| Bordeaux | |||
|---|---|---|---|
 Bordeaux-distriktet med underdistrikter | |||
| Navn | Bordeaux | ||
| Appellasjon | Médoc, Haut-Médoc, Saint-Estèphe, Pauillac, Saint-Julien, Margaux med fler. | ||
| Appellasjonstype | AOC | ||
| Sertifisert siden | 1935 | ||
| Land |  Frankrike | ||
| Hoveddistrikt | Bordeaux | ||
| Underdistrikt(er) | Médoc, Graves, Sauternais, Entre-deux-Mers, Libournais, Blayais et Bourgeais | ||
| Klima | Kystklima ved atlanteren | ||
| Hoveddruer | Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot, Petit Verdot, Sémillon, Sauvignon Blanc | ||
| Type viner | Rød, Hvit | ||
| Produksjon | 5 983 000 hektoliter i 2010[1] | ||
| Geografisk plassering av Bordeaux | |||
  Bordeaux Bordeaux (Frankrike) | |||
Historie rediger
Vindyrking i området kom i gang etter Kristi fødsel. Den tidligste omtalen av vindyrkingen har man fra romeren Plinius den eldre i 71 e.Kr. I lang tid ble vinen dyrket for det lokale markedet.
Det forandret seg drastisk da Aquitaine ble engelsk territorium. Dette skjedde gjennom giftemålet mellom Eleonore av Aquitaine og Henrik II av England, i 1152. På 1300-tallet var eksporten i snitt 800.000 hl vin, der minst halvparten ble eksportert til England. Bordeaux' skipsflåte på denne tiden var anslått til 900 skip. Vinen på denne tiden var lysere enn dagens Bordeaux, derav navnet Clairet (engelsk: Claret), som vinen hadde, og fortsatt har, på det engelske markedet.
Selv om området ble fransk igjen ved slutten av hundreårskrigen i 1453, var varige bånd knyttet, og regionen var i lang tid Englands hovedleverandør for rødvin. På 1600-tallet ble vinen mer holdbar og lagringsdyktig, grunnet oppdagelsen av svovel og lagring på flaske. På denne tiden oppsto de første Châteauene, ofte eid av handelsfamilier. Siden de var eid av borgerlige, og ikke av adelen, overstod de den franske revolusjonen forholdsvis uskadet.
Pichon-Longueville Baron i Pauillac
På 1800-tallet var Bordeauxvinene sterk etterspurt og mange ble rike. På denne tiden ble mange av de karakteristiske vinslottene bygget på store vingårder i Bordeaux. I 1855 ble den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855 foretatt. Her ble de 61 beste vinslott inndelt i fem Cru'er. Inndelingen er den samme i dag, og slottene i Premieur Cru-klassen blir fortsatt sett på som de ypperste.
Fra omtrent 1870 ble Bordeaux rammet av amerikansk vinlus og meldugg. Disse ødela vinstokkene og stoppet nesten vinproduksjonen i distriktet; nesten alle vingårdene ble ødelagt. Denne krisen førte til mange tvilsomme forsøk å forbedre kvaliteten og avlingene, selv om de unge, nyplantede vinstokkene ikke kunne levere noen av delene. Dette førte i sin tur til den første offisielle reguleringen av området rundt 1911. Reguleringen skulle over tid utvikle seg til appellation d'origine contrôlée (AOC) systemet i 1936. Først etter første verdenskrig begynte vinproduksjonen å nå opp til gamle høyder.
Etter andre verdenskrig har kvalitetsvin fra Bordeaux hatt en eventyrlig utvikling i anseende og pris. Bordeauxvinens stil og druer blir etterlignet og/eller tatt i bruk verden over. De beste châteauene klarer å oppnå fantastiske priser, og vinene er til dels spekulasjonsobjekter. Denne oppgangen har ført til planting av vin i hele distriktet, og en overproduksjon av viner av lavere kvalitet. I tillegg har fransk innlandskonsum av vin falt. For storappellasjonen AOC Bordeaux faller derfor prisene, og økonomisk tilfredsstillende drift av vingårder utenom kvalitetsvinområdene er vanskelig.
Druetyper rediger
Rød Bordeaux er vanligvis en blandingsvin. Tillatte druetyper er Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot, Petit Verdot, Malbec og Carménère, hvorav Malbec og Carménère er sjeldent brukt.
Stort sett er Cabernet Sauvignon (Bordeauxs nest mest plantede drue) den dominerende delen av blandingene i Médoc, og resten av venstre bredd av Gironde. Typisk for høykvalitets Chateaux-blandinger er 70% Cabernet Sauvignon, 15% Cabernet Franc og 15% Merlot. Merlot (Bordeauxs mest plantede drue) og i mindre grad Cabernet Franc (tredje mest) vil ofte dominere i viner fra Saint-Émilion, Pomerol, og andre appellasjoner i tilknytning høyre bredd.
Hvit Bordeaux er hovedsakelig, og i tilfelle av de søte vinene fra Sauternes, utelukkende laget av Sémillon, Sauvignon Blanc og Muscadelle – Typiske blandinger er 80% Sémillon, 20% Sauvignon Blanc. Andre tillatte druetyper er Ugni Blanc, Colombard, Merlot Blanc, Ondenc og Mauzac.
Apellasjoner innenfor Bordeaux rediger
Referanser rediger
- ^ «« Agreste Conjoncture, n° 5, novembre 2010 »» (PDF). MINISTÈRE DE L'AGRICULTURE. Arkivert fra originalen (PDF) 23. mai 2011. Besøkt 9. april 2017.