Bonn-avtalen (Afghanistan)

Bonn-avtalen, offisielt avtalen om nødvendig organisering i Afghanistan i påvente av gjenetablering av permanente regjeringsinstitusjoner, var den innledende serien med avtaler som skulle gjenskape staten Afghanistan etter invasjonen av Afghanistan i respons til terrorangrepet 11. september 2001, en invasjon som gjorde slutt på den over 20 år lange afghanske borgerkrigen.

Siden det ikke hadde eksistert en nasjonalt støttet regjering i landet siden 1979, føltes det nødvendig å ha en overgangsperiode før en permanent regjering ble etablert. En nasjonalt støttet regjering ville i det minste kreve en loya jirga gjennomført. I mangel på lov og orden etter den raske seieren til amerikanerne og Nordalliansen, føltes midlertidige tiltak nødvendig.

Oversikt

Et antall prominente interimautoriteten, som bestod av 30 medlemmer, ledet av en formann som ble innsatt 22. desember 2001 med et seks måneders mandat fulgt av en to års overgangsautoritet. Etter dette skulle valg finne sted.

Afghanistans grunnlov

I Bonn-avtalen ble den Afghanske Grunnlovskommisjonen etablert for å skrive et utkast til ny grunnlov i konsultasjon med offentligheten. Bonn-avtalen kalte sammen et loya jirga som skulle holdes innen 18 måneder etter etableringen av overgangsautoriteten og sa at grunnloven av 1964 skulle brukes som fundament for en ny grunnlov.

Selv om den var noe forsinket har denne grunnloven blitt skrevet og er godkjent av loya jirga.

Rettssystemet

Bonn-avtalen kaller en juridisk kommisjon til å gjenbygge rettssystemet i henhold til islamske prinsipp, internasjonale standarder, reglene for lov og afghanske lov-tradisjoner.

Domstolene

Bonn-avtalen kalte etableringen av en høyesterett.