Bolesław Kominek
Bolesław Kominek (født 23. desember 1903 i Radlin II ved Kattowitz i Schlesien kongedømmet Preussen i keiserriket Tyskland, død 10. mars 1974 i Wrocław i Polen) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han ble hemmelig biskop i 1950-årene og endte opp som var erkebiskop av Wrocław 1972–1974.
| Bolesław Kominek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. des. 1903[1] Wodzisław Śląski | ||
| Død | 10. mars 1974[1] (70 år) Wrocław | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1927–), katolsk biskop (1954–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | teologisk fakultet ved Det jagellonske universitet | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Polen | ||
| Gravlagt | Wrocław Katedral | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bolesław Kominek gikk på det statlige gymnasium i Rybnik.
Prest rediger
Han ble presteviet den 11. september 1927 i Katowice. Fra 1927 til 1930 studerte han filosofi og katolsk teologi ved Det katolsku universitet i Kraków[2] og deretter ved Institut Catholique de Paris, og arbeidet samtidig i den franske hovedstaden som sjelesørger for polske emigranter. Etter å ha fullført studiene arbeidet han som prest i bispedømmet Katowice fra 1930 til 1939 og var samtidig sekretær for Katolsk Aksjon.
Under Andre verdenskrig var han, i den utstrekning det lot seg gjøre, sjelesørger for krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger i Lublin og i Oberschlesien.
Etter kardinal Adolf Bertrams død den 8. juli 1945 og fratredelsen av den valgte polsktalende tyske kapitulærvikar fader Ferdinand Piontek (1878-1963), ble Bolesław Kominek ensidig utnevnt den 15. august 1945 av den polske primas, kardinal August Hlond til apostolisk administrator av Opole. Med dette overskred Hlond de bemyndigelser han hadde fra paven. Bakgrunnen var den nye og akutte situasjon som inntraff i de tyske østområder ved det at Polens de facto vestgrense var blitt flyttet vestover til Oder-Neisse, og store folkeforflytninger var kommet i gang. Kardinal Hlond organiserte da de østtyske områder i fire apostoliske administrasjoner (med sete i de byer hvis tyske mavn var Breslau, Oppeln, Landsberg an der Warthe og Allenstein).
Piontek var blitt utvist av de nye makthavere til den britiske okkupasjonssone i Tyskland allerede den 9. juli 1935. Men han kunne vende tilbake til erkebispedømmets område i mars 1947, og gjenopptok sirtt embede i det som vat et nitt katolsk ordinariat med sete i østtyske Görlitz, som ble bygd opp fra sepptember 1945. Görlits var en del av det gamle erkebispedømmet Breslau som lå vest for elven Neisse, og dermed i den del som skulle bli DDR-territorium. Piontek ble bispeviet i 1959.
Den 26. januar 1951 ble de fire administratorene utestengt fra å inneha disse verv av de kommunistiske herskere. De ble forhindet fra å utøve sine embeder og ble fratatt sine stedlige residenser. I deres sted ble såkalte kapitularvikarer utnevnt av Folkerepublikken Polen. Bolesław Kominek forlot Opole og tok bolig i Kraków.
Bispeutnevnelse (uten bispevielse 1951, hemmelig bispevielse 1954, åpen tiltredelse 1956 rediger
Samme år, den 24. april 1951, utnevnte pave Pius XII ham til titulærbiskop av Sophene og de facto hjelpebiskop i Breslau. (Erkebispedømmet i Breslau ble fortsatt offisielt ansett av Den hellige stol for å være del av Tyskland.) De kommunistiske herskerne forbød ham å bosette seg i Breslau/Wroclaw eller å motta bispeordinasjon.
Bispeviet ble han likevel noen år etter; den ble ble gitt ham i hemmelighet i Przemyśl den 10. oktober 1954 av byens biskop Franciszek Barda med medkonsekratorene Franciszek Jop som var hjelpebiskop i Sandomierz, og Wojciech Tomaka som var hjelpebiskop i Przemysl. Hemmeligheten måtte holdes til 1956.
Etter Bolesław Bieruts død og den midlertidige politiske og religiøse liberalisering under partileder Władysław Gomułka, fikk Kominek lov til å tiltre sitt embete som hjelpebiskop og kapitulærprest i 1956 og bosette seg i Wroclaw.
Pave Johannes XXIII gav i 1962 Kominek rang av titulærerkebiskop.
Fra 1962 til 1965 deltok han på Det andre Vatikankonsil.
I november 1965 forfattet Kominek de polske biskopers viktige forsoningens opprop til deres tyske embedsbrødre. Det ble kjent og husket ikke minst for ordene «vi tilgir og ber om tilgivelse». Oppropet ble et viktig bidrag til de neste tiårenes tysk-polske forståelses- og forsoningsprosess.
Det polske kommunistiske apparat ble sinte over biskopenes utstrakte hånd til tyskerne, og hevdet blant annet at dette var en innblanding i den polske stats utenrikspolitikk.[2][3] Kirken ble utsatt for verbale angrep fra Partiets førstesekretær Władysław Gomułka; en landsomfattende propagandakampanje mot de katolske biskoper og i særdeleshet mot erkebiskop Stefan Wyszyński, som var den polske kirkes primas.[3]
Kirkehistorikere, som Józef Pater, anerkjente Komineks bidrag til normaliseringen av de diplomatiske forbindelser mellom Polen og Vest-Tyskland, som ble effektuert i Warszawaavtalen i 1970 og som muliggjortde stabiliseringen av kirkens organisering i de vestlige og nordlige deler av Polen.[2]
I juni 1966 oppfordet Życie Warszawy til at kardinal Stefan Wyszyński måtte erstattes av Kominek. Kominek svarte med å si at «Hva angår kirkens eksistens står vi [hierarkiet] alltid samlet».[4]
Erkebiskop av Wrocław rediger
Etter Den hellige Stols omorganisering av de tidligere tyske østlige bispedømmer, ble Bolesław Kominek utnevnt av pave Paul VI til erkebiskop av Wrocław den 28. juni 1972.
Kardinal rediger
Han ble kreert til kardinal den 5. mars 1973 av pave Paul VI, med Santa Croce in via Flaminia som tittelkirke.
Død rediger
Ett år etter, den 10. mars 1974, døde kardinal Kominek i Wrocław, i en alder av 70 år. Han ble begravet i katedralen i Wrocław.
I 2005 ble det oppsatt en statue av ham i Wrocław. Den står på Piaskowa-øya nær Tumski-broen.[5]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Biskop Jan Maurycy Pawel Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Biskop Anatol Wincenty Nowak (Novak) (1862-1933) *1900
- Biskop Franciszek Barda (1880-1964) *1931
- Kardinal Bolesław Kominek (1903-1974) *1954[6]
Litteratur rediger
- Piotr Nitecki: Biskupi Kościoła w Polsce w latach 965–1999, 2000, ISBN 83-211-1311-7
- Urszula Rzewiczok: Dzieje Dębu (1299–1999: monografia historyczna dzielnicy Katowic, 1999, ISBN 83-87727-30-X, Katowice , Muzeum Historii Katowic s. 87–88
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Boleslaw Kardinal Kominek, Munzinger IBA 00000011230, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «40 lat temu zmarł kard. Kominek, orędownik polsko-niemieckiego pojednania». Polska Agencja Prasowa (PAP). 14. juli 2016. Arkivert fra originalen 9. september 2016.
- ^ a b Sołtysiak, Grzegorz. «Wybaczamy i prosimy o wybaczenie [We forgive and ask for forgiveness]» (polsk). Polskie Radio. Arkivert fra originalen 19. november 2012.
- ^ "The Angry Strangler". Time. 17. juni 1966.
- ^ «Cardinal Bolesław Kominek statue». VisitWroclaw. Arkivert fra originalen 5. november 2016.
- ^ catholic-hierarchy.org kominek, lest 10. januar 2022
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Adolf Bertram |
Biskop av Wrocław |
Etterfølger: Henryk Roman Gulbinowicz |