Bokføring
Bokføring er å føre eller registrere de enkelte transaksjonene som skal speile den økonomiske virkningen av aktivitetene som regnskapsobjektet er involvert i, mens regnskapet er summen av alle de forskjellige transaksjonene som har foregått i perioden.
| Regnskap | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nøkkelbegreper generelle | |||
| Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
| |||
| Regnskap i Norge | |||
| Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
| |||
| Hovedrapporter i norsk årsregnskap | |||
| Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·
| |||
| Norsk kontoplan | |||
| Balansekontoer: Eiendeler · Egenkapital og gjeld Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader | |||
| Beslektede temaer | |||
| Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans · Regnskapsprogram | |||
Bokføring i Norge rediger
Bokføring i Norge reguleres av bokføringsloven. I forarbeidene til bokføringsloven defineres bokføring slik: «Registrering i regskapssystemet av transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter eller kostnader. Bokføring kjennetegnes av det posteres til debet og kredit med like store beløp.» Alle som er regnskapspliktige er også bokføringspliktige, men ikke alle bokføringspliktige er regnskapspliktige. Regnskapspliktige er alle aksjeselskaper, både de som er børsnoterte og ikke-børsnoterte, samt ansvarlige selskap, enkeltpersonforetak og foreninger av en viss størrelse.
Bilagsføring rediger
I et regnskap føres det bilag. Hvert bilag blir ført både til kredit og debet og mot en konto. (Det finnes over 300 konti i Norsk Standard 4102 kontoplan). På bilaget har debet og kredit posteringene motsatt fortegn, og summeres posteringene til alle bilag skal summen alltid være 0 (det vil si at det er postert like mye mot debet som mot kredit). Et bilag har en gitt dato, type, bilagsnummer og beskrivende tekst. Bilagstyper kan være inngående faktura, utgående faktura, bankbilag, diversebilag og lønnsbilag, og evt kassadagbokbilag. Bilagstype er en kategorisering av bilag slik at man lett kan få frem de bilagene som er av samme type.
Historisk utvikling rediger
Luca Pacioli (1445 – 1517), også kjent som Friar Luca dal Borgo, er blitt kreditert som faren til moderne regnskapsførsel og prinsippet med dobbelt bokholderi.[trenger referanse] Før dagens informasjonsteknologi, ble regnskap ført i store bøker. Det ble benyttet et T-konto oppsett der man i en bred bok hadde mange kontoer (kolonner).
T-konto rediger
I et T-konto-oppsett er hver konto delt inn i to kolonner. Venstre side kalles debet, og høyre side kredit. Føring av regnskap innebærer at alle transaksjoner føres to ganger i regnskapet: Beløpet føres til debet på en konto og til kredit på en annen konto. En slik føring går i null, hvis man anser debet-føringen som et positivt tall og kredit-føringen som et negativ tall. Når alle kredit-kolonnene og alle debet-kolonnene summeres hver for seg, skal sum debet og sum kredit for hele regnskapet være samme tall, dvs balansere. Dagens programvare for regnskapssystemer bygger nesten utelukkende på T-konto prinsippet.
Referanser rediger