Bodens fästning

denne tidligere topphemmelige festningen fungerte som «Låst i nord» i to verdenskriger og den kalde krigen.

Bodens fästning er et festningskompleks bestående av flere større og mindre fort og befestninger rundt Boden i Norrbotten i Sverige. Bodens fästning ble planlagt mot slutten av 1800-tallet og hovedfestningene sto ferdig i 1908, men mange av de tilstøtende festningsverkene ble ikke ferdigstilt før i begynnelsen av første verdenskrig. Det ble også gjort forbedringer i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. Fortet ble opprinnelig bygget for å motstå eller sinke angrep østfra, i planperioden betydde det russisk angrep gjennom Finland. Det var primært utbyggingen av jernmalmfeltene og jernbaneutbygging knyttet til den som ledet til den økte strategiske betydningen av Nord-Sverige og etableringen av Bodens fästning.

Bodens fästning
Rödberget fort, en del av Bodens fästning sett nordfra.
StedBoden, Norrbotten, Sverige
Oppført1900–1916 (hele festningen)
1901–1908 (hovedfortet)
KonstruksjonBetong, sten, stål
I bruk1907-1998
Garnison15 000 mann (under andre verdenskrig)[1]
Nettstedfastningsguiden.com (en)
Kart
Bodens festning
65°47′28″N 21°39′26″Ø

Bodens fästning består av fem uavhengige fort sprengt inn i grunnen i fjellene rundt Boden; Degerberget, Mjösjöberget, Gammelängsberget, Södra Åberget og Rödberget. Åtte befestede, sekundære fort ble konstruert mellom fortene for å gi flankestøtte og for å dekke områder som ikke kom innenfor hovedfortenes rekkevide. I tillegg ble 40 bunkere for infanteri bygget for å dekke enda mer av området. Under andre verdenskrig ble det etablert mange stridsvognstillinger, ytterligere bunkere og dekningsrom. Titalls kilometer med pansersperrer ble også lagt ut rundt fortene. Ved slutten av den kalde krigen ble Bodens fästning mindre viktig for Sverige og komplekset ble etterhvert nedlagt. Det siste fortet firte kommando 31. desember 1998.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger