Bloody Sunday-kommisjonen
Bloody Sunday-kommisjonen, også kjent som Saville-kommisjonen eller Saville-rapporten etter dens leder Lord Saville av Newdigate, ble etablert i 1998 av statsminister Tony Blair etter at familiene for ofrene hadde aksjonert for å få en ny undersøkelse av hva som skjedde i Derry under Bloody Sunday. det ble publisert 15. juni 2010.
Bakgrunn rediger
Utdypende artikkel: Bloody Sunday (1972)
Kommisjonen ble etablert for å komme fram til den endelige versjon av hva som skjedde under Bloody Sunday, søndag 30. januar 1972, og skulle komme i stedet for det tribunal som ble ledet av Lord Widgery som rapporterte 19. april 1972, bare 11 uker etter handlingene, og som ble beskyldt for å være en hvitvasking av de skyldige.
Kommisjonens arbeid rediger
Foruten lord Saville, besto kommisjonen også av dommerne Willian Hoyt og John Toohey. Den trakk seg tilbake 23. november 2004,[1] men ble samlet igjen 16. desember for å høre vitnemålet til enda et sentralt vitne, kjent som vitne X.[2] Kommisjonen vurderte mer enn 5 000 sider dokumentasjon og uttalelser fra rundt 2 500 personer.[3] I tillegg hadde undersøkelseskommisjonen gått gjennom 920 muntlige vitnebeskrivelser og 110 videoopptak.[3]
Allikevel kostet kommisjonens arbeid langt større ressurser enn hva som var meningen, og dette høstet sterk kritikk. Også Lord Saville uttrykte skuffelse over at det hadde tatt så lang tid, og kostet så mye penger. Minister for Nord-Irland Shaun Woodward sa i april 2009 at han var «dypt sjokkert» over forsinkelsene, og la til han var bekymret over hvilken virkning dette kunne få for familiene til de som hadde mistet sine kjære og til de skadde.[4]
24. mars 2010 ble rapporten overlevert regjeringen, etter tolv års arbeid. Regjeringens jurister gikk deretter igjennom dem for å sjekke om den inneholdt opplysninger som kunne true rikets sikkerhet. Den ble deretter overlevert til Woodward, som fastslo dato for offentliggjørelse.[5] John Kelly, som var broren til den drepte Michael, sa at familiene var redde for lekkasjer og misbrukt i partipolitikken, og ba om offentliggjøring så snart som mulig.[6] 26. mai 2010 ble det kunngjort at Saville-reporten ville bli offentliggjort 15. juni.[7] Kommentarer i pressen la vekt på at kostnadene overskygget rapportens rettslige og moralske verdi. The Daily Telegraph kalte det «en 191 millioner punds fiasko» og skrev at «12 år etter at den ble etablert og etter en enorm kostnad, ville ikke Saville-rapporten tilfredsstille noen, bortsatt fra de dødes slektninger»[8]
Publisering rediger
Resultatet ble offentliggjort 15. juni 2010.[9] Denne morgenen samlet tusenvis av mennesker seg i gatene og gikk den samme ruten som demonstrantene hadde tatt på Bloody Sunday.[10] Mange bar bilder av de som hadde blitt skutt.[11] Det gikk et jubelbrøl gjennom forsamlingen som hadde samlet seg utenfor Guildhall da rapporten ble lagt fram.[3] Familiene til de involverte mottok kopier av rapporten inne i Guildhall.[11]
Rapportens konklusjoner rediger
Rapporten konkluderte med at alle ofrene under «Bloody Sunday» var uskyldige og legger all skyld på det britiske militære.[3] Ifølge rapporten var det også den britiske hæren som skjøt først.
- Fra rapportens hovedpunkter
- Ingen advarsel ble gitt før soldatene skjøt.
- Det var åpenbart at de som ble skutt var på flukt, eller prøvde å hjelpe andre som var skadet.
- Ingen av ofrene var å anse som en trussel mot soldatene.
- Mange av soldatene løy om sine handlinger, og for dekke over hva som faktisk skjedde.
Saville sa at de britiske soldatene ikke skulle ha vært beordret inn i Bogside-området, og at «oberst Wilford enten med overlegg hadde ignorert brigader MacLellans ordre, eller uten noen god grunn ikke evnet å respektere de klare grensene på hva han hadde myndighet til» («Colonel Wilford either deliberately disobeyed Brigadier MacLellan’s order or failed for no good reason to appreciate the clear limits on what he had been authorised to do»).[12] Rapporten slo fast at fem britiske soldater med hensikt skjøt mot sivile som de visste ikke utgjorde noen trussel, og to andre soldater skjøt mot sivile «i troen på at de kunne ha identifisert væpnede menn, men uten å ha forsikret seg om dette».[12]
Kommisjonen fant at selv om Martin McGuinness (den gang en IRA-aktivist, nå Deputy First Minister i Nord-Irland) hadde vært bevæpnet med en M1 (Thompson), deltok han ikke i noen handlinger som ga noen av soldatene noen grunn til å starte skytingen.[13]
Reaksjoner rediger
Statsminister David Cameron rediger
Den britiske statsministeren David Cameron ba i en tale til Underhuset om unnskyldning for hva som hadde skjedd, og beskrev de britiske soldatenes handlinger som «both unjustified and unjustifiable, it was wrong», og sa at det som skjedde i Londonderry ikke kunne forsvares. Han beklaget på vegne av regjeringen og hele landet.[3] Han erkjente at de som var drept var ubevæpnede, og at de britiske styrkene hadde skutt først.[11] Han hevdet videre at dette var ikke en intendert handling,[11] uten at dette svekker alvorligheten i saken.
Cameron hadde 12. juni, tre dager før offentliggjøringen, uttalt at en ikke måtte klandre dagens militære,[14] og militære talsmenn da dette var handlinger som hørte til i en annen tid, og ikke hadde noe med dagens væpnede styrker å gjøre.[14] Det var også nylig bestemt at The Parachute Regiment skulle vende tilbake til Helmand-provinsen i Afghanistan for tredje gang på fire år.
Familiene til ofrene signaliserte til forsamlingen utenfor Guildhall at de var glade for rapporten og Camerons unnskyldning.[15] The New York Times kalte denne for «ekstraordinær» («an extraordinary apology»).[16]
Camerons unnskyldning ble av Daily Mail sett på som en videreføring av Labours håndtering av ubehagelig fortid ved «sealing off nagging historic disputes by saying sorry» («avslutte ubehagelige historiske stridsspørsmål ved å si 'beklager'»)[17] imidlertid hevdet Belfast Telegraph at til tross for denne hensikten medførte dette en forlengelse av problemene[18]
Kritikk rediger
Advokater som representerte soldatene som var involverte, uttalte umiddelbart etter offentliggjøringen at Lord Saville hadde håndplukket («cherry picked») bevisene, og at han hadde vært under press for å komme med en kjennelse som ikke kom fram av det tilgjengelige bevismaterialet.[19] Dette standpunktet ble også fremmet av en tidligere fallskjermjeger som skrev i avisen Belfast Telegraph at Saville-kommisjonen var ensidig, og ikke tok opp i seg hendelsene den dagen slik han opplevde dem.[20]
Lederen av Ulster Unionist Party sir Reg Empey kritiserte også kommisjonens rapport, og satt spørsmålstegn ved hva en oppnådde ved å gjenopplive de «mørkeste årene» i Nord-Irlands historie, 40 år senere, og etterlyste viljen til samme ressursbruk som her ble brukt til å etterforske 13 drepte i forhold til å etterforske skjebnen til de 3 600 menneskene som ble drept av paramilitære grupper i den samme perioden.[21] Ut fra dette perspektivet ble Bloody Sunday på en urettferdig måte løftet opp som viktigere enn det store antallet av ofre for IRAs voldsbruk[18]
Referanser rediger
- ^ «Saville inquiry judges retire» BBC News, 23. november 2004
- ^ «Surprise return for inquiry» BBC News, 16. desember 2004
- ^ a b c d e Ny rapport: Alle de drepte under «Bloody Sunday» var uskyldige, Aftenposten 15. juni 2010
- ^ «Families' dismay at Saville delay». BBC News. 24. september 2009. Besøkt 17. juni 2010.
- ^ «Bloody Sunday report plan changed». BBC News. 19. mars 2010. Besøkt 17. juni 2010.
- ^ «Sunday families want report date». BBC News. 23. februar 2010. Besøkt 17. juni 2010.
- ^ «Date set for Bloody Sunday report». BBC News. 26. mai 2010.
- ^ «Bloody Sunday Inquiry: A £191 million fiasco»: «- Finally, 12 years after being set up, and at a huge cost, the Saville report looks set to satisfy no one except the relatives of the dead» The Telegraph 29. mai 2010, hentet 17. juni 2010
- ^ «Bloody Sunday report published» BBC News 15. juni 2010
- ^ «Bloody Sunday report published» BBC News 15. juni 2010]
- ^ a b c d Richard Allen Greene (15. juni 2010). «Bloody Sunday report blames British soldiers». CNN. Turner Broadcasting System. Besøkt 16. juni 2010.
- ^ a b «Inquiry finds soldiers lost 'self control'». The Irish Times. Irish Times Trust. 15. juni 2010. Besøkt 16. juni 2010.
- ^ Tim Shipman (16. juni 2010). «McGuinness WAS armed with machine gun on Bloody Sunday». Daily Mail. Besøkt 16. juni 2010.
- ^ a b «David Cameron urged to tell public not to judge Army over Bloody Sunday killings» The Telegraph Publisert 12. juni 2010, hentet 17. juni 2010
- ^ «Bloody Sunday Inquiry: Cameron apologises as Saville says shootings 'unjustified'» Telegraph, 15. juni 2010
- ^ John F.Burns and Eamon Quinn (15. juni 2010). «Cameron Says 1972 N. Ireland Killings Were ‘Unjustified’». The New York Times. The New York Times Company. Besøkt 16. juni 2010.
- ^ «Cameron apologises for Bloody Sunday as damning Saville report blames British soldiers for 'unjustifiable' killings» Daily Mail online 16. juni 2010. Besøkt 22. juni 2010,
- ^ a b «Henry Patterson: For many, the Bloody Sunday Saville Report has fallen short» Belfast Telegraph 16. juni 2010. Besøkt 17. juni 2010
- ^ Soldiers' lawyer: Saville 'cherry picked' evidence
- ^ «Bloody Sunday Inquiry: A soldier's view – 'I was in Derry that day. I just wish the Army hadn't been'» Belfast Telegraph 16. juni 2010. Besøkt 17. juni 2010
- ^ «Time for Northern Ireland to move on - Empey» Ulster Unionist Partys nettside, 15. juni 2010. Besøkt 22. juni 2010