Bleksteinspurv

art i spurvefamilien

Bleksteinspurv (Carpospiza brachydactyla) er en monotypisk trekkfugl i spurvefamilien (Passeridae) og eneste art i slekten Carpospiza. Arten er endemisk for fjellene på øya Mindanao i Filippinene, der den lever i fuktig submontan og montan moserik tåkeskog og i kantsonene; fra 1 000 moh og høyere.

Bleksteinspurv
Nomenklatur
Carpospiza brachydactyla
(Bonaparte, 1850)
Synonymi
Petronia brachydactyla
Carpospiza
von Müller, 1854
Populærnavn
bleksteinspurv,[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieSpurvefamilien
SlektCarpospiza
Økologi
Habitat: tørre regioner med sparsom vegetasjon, åser, fjell og steinete raviner, opp til 3 000 moh.
Utbredelse: Sørøst-Tyrkia, Midtøsten, Vest-Asia, Nordøst-Afrika

Taksonomi rediger

Bleksteinspurv skiller seg i hovedsak fra fugler i tribuset Carduelini i finkefamilien (Fringillidae) gjennom forskjeller i kraniet.[2]

Biologi rediger

Bleksteinspurven blir 13,5–14,5 cm lang og veier typisk 21–25 g.[2] Typen er slank og har ei ganske så uanselig sandfarget fjærdrakt med svært duse markeringer. Flygefjærene er mørkere med tynne lyse bremmer. Nebbet er kort og kraftig, og overnebbet er mørkere enn undernebbet. Vingene er lange og triangulære og minner mye om lerker. Kjønnene er like, men ungfugler er noe blekere enn de voksne.[2]

Arten er utbredt fra Sørøst-Tyrkia, Midtøsten og Armenia østover til Iran, Sør-Turkmenistan, Sør-Afghanistan og kanskje også såvidt i Baluchistan i Pakistan. Den opptrer dessuten tidvis i Kuwait, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Oman, og overvintrer hovedsakelig på Den arabiske halvøya og i Nordøst-Afrika.[2]

Bleksteinspurven trives i tørre regioner med sparsom vegetasjon med kratt og sparsomt gresskledde åser, fjell og steinete raviner, i høyder opp til 3 000 moh. Utenfor hekketiden opptrer den også i åpne kultiverte områder.[2]

Arten eter i hovedsak plantemateriale, spesielt frø og kultivert korn, men også insekter i hekketiden. Avkommet mates i hovedsak med larver og sangsikader. Fuglene leter etter mat på bakken og i lav vegetasjon, som regel parvis eller i løse grupper. Utenfor hekketiden også i større flokker.[2]

Bleksteinspurven regnes som en opportunistisk hekkefugl, som gjerne hekker like etter kraftig regn. Arten hekker i løse kolonier og har kun ett årlig kull. Redet plasseres enten i en tett busk eller i et naturlig hulrom dannet av stein eller i bygninger. Hunnen legger vanligvis 3–6 egg, normalt 4–5, som hun ruger alene. Inkubasjonen tar normalt 13–14 dager. Begge foreldrene mater og steller avkommet, som blir i redet i cirka 11–16 dager.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[4][5][1] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  2. ^ a b c d e f g Summers-Smith, D. and E. de Juana (2020). Pale Rockfinch (Carpospiza brachydactyla), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.palroc1.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Sparrows (Passeridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.passer4.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger