Blåmjelt (latin: Astragalus norvegicus) er en ganske sjelden plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 20-35 cm høy, med oppreist, stiv stengel og eggeformede, ganske store parstilte blad uten klengetråder. De blekblå eller blå-lilla blomstene blomstrer i juli-august.

Blåmjelt
Astragalus norvegicus.jpg
Nomenklatur
Astragalus norvegicus
Populærnavn
Blåmjelt
Hører til
mjeltslekten,
erteblomstfamilien,
Fabales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Norge, Sverige.

Blåmjelt har mellomgrønne, eggerunde og butte blader som sitter parvis på egen bladstilk. Ørebladene (der stilken deles eller bladstilkene er festet) er relativt smale, ofte trekantede, og 5-8 mm lange.

Belgene er brungrønne og hårete med svarte hår. De er 10 mm lange, og åpner seg om høsten.

Arten skilles fra setermjelt ved at sistnevnte har små og smale blader, mens blåmjelt har store og eggformede blader. Dessuten er blomstene mer utpreget blå og mindre lilla enn hos setermjelt.

Utbredelse rediger

Blåmjelt vokser på fuktig og kalkholdig grunn. Den trives på steder som overrisles av vann, langs elver og bekker, i kratt og på blomsterenger.

Den er utbredt i fjellet og i innlandet fra Sogn og hedmark og nordover, men bare spredt i Finnmark.[1]

I Norden lever den spredt i Sverige spredt i Dalarne, Jämtland og Härjedalen.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b Lennart Stenberg (red.), Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals Store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 338

Eksterne lenker rediger