For den norske ordningen, se blå skilt

En blå plakett er et skilt som settes på et bygning eller et offentlig sted for å fortelle om en kjent person eller hendelse som fant sted der. Ordningen stammer fra England, og er senere tatt i bruk i flere land, blant annet Norge. Enkelte steder har man lokale ordninger med plaketter i andre farger.

Plakett der Clink fengsel lå i London.
Plakett for Leonard og Virginia Woolf i Surrey.

De første blå plakettene rediger

Den første ordningen med plaketter ble innført i London i 1867; de var da mørkebrune. Den første bygningen som fikk en plakett var Lord Byrons hjem i Holles Street. Ordningen ble først administrert av Royal Society of Arts (RSA), men ble i 1901 overført til Londons grevskapsråd, og senere til Rådet for Stor-London. Da dette rådet ble oppløst i 1985 ble den overført til English Heritage og utvidet til resten av England. RSA satte opp bare tretten plaketter; grevskapsrådet 249 og Rådet for Stor-London 262. Det er pr. 2007 mer enn 800 plaketter i London. Den eldste plaketten som er bevart finne i Gerrard Street, og ble satt opp i 1875. I 1937 gikk man over til blåfarge.

English Heritage rediger

English Heritage baserer seg på nominasjoner fra allmennheten. For at det skal være aktuelt å minnes en person med en plakett må det være minst tyve år siden personen døde, eller hundre år siden fødselen. Kriteriene for tildeling ble bestemt i 1954, og omfatter blant annet at personen skal ha vært fremtredende i samfunnet, ha gjort «viktige positive bidrag», ha hatt «eksepsjonell og fremstående personlighet» og fortjene nasjonal anerkjennelse.

Først i 1998 ble ordningen utvidet til hele England. Den første plaketten utenfor London ble avduket i Liverpool i 2000. Det er ikke alle byer som er med i ordningen, men mange setter opp egne plaketter.

Tidligere tillot English Heritage mer enn en plakett for en person, men dette har man sluttet med. Det settes opp tyve nye plaketter i året.

Kontrovers rediger

I desember 2006 skrev The Daily Telegraph[1] at English Heritage bryter sine egne kriterier for å kunne sette opp flere plaketter til minne om personer med minoritetsbakgrunn. Kjente og populære personer som Eric Morecambe og Marc Bolan ble ikke godkjent, mens nokså ukjente personer med afrikansk eller asiatisk bakgrunn fikk plaketter. Avisen underbygde sin reportasje med en intern e-post som uttrykte at man ønsket å «anerkjenne, respektere og feire det kulturelle mangfold i Englands arv», og andre dokumenter tydet på at regjeringen også hadde vært involvert i dette. Historikeren Adam Hart-Davis uttalte at English Heritage brøt kriteriene for å være politisk korrekte.

Utenfor England rediger

 
Den norske versjon av blå plakett kalles Blå skilt.

I flere andre land er det innført ordninger med blå plaketter. De fleste av disse administreres enten av den lokale offentlige forvaltningen eller av velforeninger. I Oslo administreres blå skilt-ordningen av Selskabet for Oslo Byes Vel.

Referanser rediger

  1. ^ «English Heritage thinks Ignatius Sancho means more to you than Eric Morecambe». Telegraph.co.uk. 30. desember 2006. Arkivert fra originalen 14. oktober 2007. Besøkt 15. januar 2007. 

Eksterne lenker rediger