Bjørn Johan Landmark

norsk fysiker

Bjørn Johan Landmark (født 26. juni 1927 i Bergen, død 17. juli 2014 i Lørenskog[1]) var en norsk fysiker som ledet norsk romfart på 1980-tallet. Sin verneplikt avtjente han ved Forsvarets forskningsinstitutt sin avdeling for telekommunikasjon i Bergen (se Nera). Etter cand.real. i astronomi, matematikk og fysisk geografi i 1952 fra Universitetet i Oslo, var han stipendiat ved Nordlysobservatoriet i Tromsø i tre år, og disputerte til dr.philos. i 1955 på en avhandling om radiobølger i ionosfæren, «A study of the limiting polarisation of high frequency radio waves reflected vertically from the ionosphere».[2] Deretter arbeidet han ved University of Cambridge før han i 1956 fikk en stilling ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han var fra 1. desember 1967 forskningssjef, og ble tildelt Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere i 1968. For Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd var han avdelingssjef fra 1977 og leder for norsk romfart. Da Norge ble medlem av ESA i 1987 tiltrådte han som det nyetablerte Norsk romsenter 1987 og ble deres representant ved ESA, utplassert i Paris, med rang av ambassaderåd fra 1988. Landmark var også professor II ved Universitetet i Oslo fra 1987. Han pensjonerte seg i 1993, og ble styreleder for Nansensenteret ved Universitetet i Bergen, som driver med miljø og fjernmåling. Han er også innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.[3][4]

Bjørn Johan Landmark
Født26. juni 1927Rediger på Wikidata
Bergen
Død17. juli 2014Rediger på Wikidata (87 år)
Lørenskog
BeskjeftigelseFysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi

Utgivelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Olav Holt (22. august 2014). «Bjørn Johan Landmark». Aftenposten. Besøkt 14. november 2014. 
  2. ^ Ludvig Lorentzen (26.6.1988). «Vår sjef i rommet». Aftenposten. 
  3. ^ «Bjørn Johan Landmark 75 år». NTB. 12.6.2002. 
  4. ^ (no) «Bjørn Johan Landmark» i Store norske leksikon