Bjørn Farmann

Bjørn Farmann (død 927) var ifølge Snorres kongesagaer en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre. I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding. Bjørn Farmann skal ha blitt drept av Eirik Blodøks på Sem kongsgård og gravlagt i Farmannshaugen der. Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen. Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den hellige. Bjørn er også nevnt i Øyvind Skaldespillers kvad Hákonarmál.

Bjørn Farmann
Født		895 Norge
Død		927 Norge
Beskjeftigelse		Konge
Far		Harald Hårfagre
Mor		Svanhild Øysteinsdatter
Søsken		22 oppføringer Ålov Årbot Olav Haraldsson Geirstadalf Eirik Blodøks Håkon den Gode Adalsteinsfostre Halvdan Hålegg Guttorm Haraldsson Halfdan Svarte Haraldsson Rørek Haraldsson Halfdan Hvite Haraldsson Frode Haraldsson Gudrød Ljome Gudrød Skirja Ragnvald Rettilbeine Ring Haraldsson Sigfred Haraldsson Sigtrygg Haraldsson Torgils Haraldsson Ulfljotr Haraldsson Dag Haraldsson Ragnar Rykkel Sigurd Haraldsson Rise Turgeis
Barn		Gudrød Bjørnsson
Gravlagt		Tønsberg

Ifølge Snorres kongesagaer skulle Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann ha blitt gravlagt i Farmannshaugen like ved Sem kongsgård (i dag Jarlsberg hovedgård) utenfor Tønsberg. Arkeologiske undersøkelser i 1917 og 1918 viste imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav.

Forfatteren av Fagerskinna omtaler Bjørn som «Bjørn Farmann, som noen kalte Buna». Kanskje kan to Bjørn'er ha blitt forvekslet, for Bjørn Buna var ifølge blant andre Laksdøla saga en herse i Romsdalen. Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn. Bjørn var igjen sønn til Vedrar-Grims, som også var herse i Sogn. Denne ætteopplysningene er satt opp av Are Frode kring år 1120 – omkring hundre år før Snorre. Det er derfor større grunn til å vektlegge denne opplysningen enn Snorres mye senere beretning.^{[trenger referanse]}

Oppkalt etter Bjørn Farmann

Flere virksomheter og steder har blitt oppkalt etter Bjørn Farmann. Dette bildet fra 1949 viser den gamle såpefabrikken «Bjørn Farmann A/S» ved Farmannsveien i Tønsberg ikke langt fra Farmannshaugen.

Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

Flere gater og virksomheter er oppkalt etter Bjørn Farmann, deriblant Bjørn Farmannsgate på Skillebekk i Oslo. Bjørn Farmann har ellers gitt navn til blant annet Farmannsveien i Tønsberg og Vestfolds største kjøpesenter, Farmandstredet i samme by, og Farmannstorget like ved, der Bjørn Farmann-monumentet av Aase Texmon Rygh ble reist 1971.

Tønsberg Handelsgymnas, som holdt til i de gamle skolebygningene til Tønsberg Gymnas i «den gamle middelskolen», ble på 1980-tallet kalt Bjørn Farmann videregående skole. Bjørn Farmann ble fra 1998 slått sammen med Greveskogen videregående skole. Bjørn Farmann-bygget ble revet 2007.

Det har også vært båter som har fått navn etter Bjørn Farmann, for eksempel hjuldamperen «Bjørn Farmann» som fra 1855 gikk i trafikk mellom Christiania, Tønsberg og Sandefjord.

Litteratur

• Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2008
• Hákonarmál, ved Finnur Jonsson, København 1929
• Soga um Laksdølingene, oversatt av Stefan Frich, Kristiania 1899
• Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga. I: Norges kongesagaer, oversatt av Gustav Storm, Kristiania 1900