Bjørkens vise
«Bjørkens vise» er skrevet av Zacharias Topelius (1818–1898) i 1853, under den fulle tittelen «Bjørken som berettet hva som hendte i måneskinnet». Sangen skrev han i Ruovesi i Finland. Topelius, som i enkelte trykk står som Cacarias med bokstaven C i stedet for Z, var redaktør i den finske avisa «Helsingfors Tidningar», og senere professor i historie ved Helsingfors universitet fra 1854-1878. Komponisten og politikeren G. A. Raab (1844–1914) satte melodi til visa noen år senere, og etter at den kjente sangeren August Westling tok den med i sitt repertoar i 1892, ble den kjent over hele Norden. Topelius var en produktiv herre og skrev prosa, barnebøker, og holdt en mengde foredrag. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 9 med Rita Engebretsen.
Teksten rediger
- Ved det klare vann på en stille strand
sang en bjørk iblant sine vakre viser,
og jeg hørte da jeg ved bjørken sto
og en gang så sang den så. - Akk jeg vet jeg vet mang en hemmelighet
mange piker gråt under mine grener,
mange gutter med gjorde også det,
det har ingen andre sett. - Månen skinte ned på min grønne gren
og så kom der en som skar navn i barken.
Og det var blott ett og han kysset det,
det har ingen andre sett. - Neste kveld så kom der en jente som
så seg hurtig om og skar navn i barken.
Og det var blott ett og hun kysset det,
det har ingen andre sett. - Neste kveld igjen under fullmånen
kom der atter en og så kom den andre.
Risset inn sitt savn under vennens navn
i min stammes hvite favn. - Siden hendte det som så ofte skjer
det ble slutt med dem, de rørte aldri ved meg mer.
Lille venn hvor lett hender ikke det,
det har ingen andre sett. - Det er høst igjen, over løv og gren
faller sneen lett, skogen går til hvile.
Men til neste år blir det atter vår,
da kommer andre hit igjen.