William Avery «Billy» Bishop (født 8. februar 1894, død 11. september 1956) var et canadisk flyveress fra første verdenskrig. Han var offisielt godskrevet for 72 nedskytinger, noe som gjorde ham til Canadas fremste flyveress, noen kilder sier i hele Det britiske imperiet. Bishop ble i sin karriere til slutt luftmarskalk.

Billy Bishop
Født8. feb. 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Owen Sound[3]
Død11. sep. 1956[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (62 år)
Palm Beach[3]
BeskjeftigelseFlyger, militært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Military College of Canada[3]
Owen Sound Collegiate and Vocational Institute
NasjonalitetCanada
Utmerkelser
TroskapCanada
VåpenartRoyal Air Force,[6] Royal Canadian Air Force[6]
Militær gradAir marshal[6]
Deltok iFørste verdenskrig,[6] andre verdenskrig[6]

Tidlig liv rediger

Bishop var født i Owen Sound, Ontario som den andre av tre søsken. Da han var 15 år gammel fikk han erfare sitt første møte med det som senere skulle bli hans virke; flyvning. Han bygde et fly av pappkartonger og tau og kastet seg ut fra taket på familiens tre-etasjes hus. Han søster kunne hjelpe ham uskadet ut av restene.

I 1911, sytten år gammel, ble han innskrevet ved Royal Military College of Canada (RMC) Kingston, Ontario, hvor hans bror, Worth var blitt uteksaminert fra i 1903. Bishop strøk første året ved RMC etter å ha blitt tatt i juks.

Tjeneste i første verdenskrig rediger

 
Bishop som kadett, cirka 1914

Da første verdenskrig brøt ut i 1914, forlot Bishop RMC og sluttet seg til et kavaleri-regiment. Han ble utnevnt til offiser og skulle sendes til fronten i Europa, men på grunn av at han fikk lungebetennelse da regimentet ble sendt måtte han holde seg i Canada. Etter å ha kommet seg fra sykdommen ble han overført til infanteriet, til et regiment som var stasjonert i London (Ontario). Bishop viste et naturlig talent for gevær og han ble en eksellent skarpskytter,

Hans regiment ble deretter sendt til fronten og de forlot Canada for England den 6. juni 1915 med et orlogsfartøy, Caledonia i en konvoi. Da konvoien nærmet seg Irland ble den angrepet av en tysk ubåt og to av skipene ble senket med tap av 300 mann. Bishops skip unngikk å bli torpedert og han ankom Plymouth havn 23. juni.

Som observatør rediger

Bishop ble fort frustrert av det krevende livet i skyttergravene. I juli 1915 etter å ha sett et fly komme tilbake fra tokt skal han ha sagt at «det er rent der oppe, jeg sverger at du får hverken skitt eller hestemøkk på skoene. Hvis du dør blir det iallfall en ren død».

Han ble overført til Royal Flying Corps og siden det ikke var noe ledig på flyskolen for piloter valgte han å bli observatør/skytter. Første flyet han fikk trene seg i som skytter var en Avro 504. Som observatør viste han gode evner i å ta luftfotografier og han ble snart satt til å instruere andre observatører i å bruke fotoapparatet. Hans skvadron ble beordret til Frankrike i januar 1916, utstyrt med R.E.7 rekognoseringsfly. Bishops første tokt var som utkikk for britisk artilleri. I de følgende måneder fløy Bishop både rekognosering og bombetokter.

Under en take-off i april 1916 fikk Bishops fly motorproblemer under start og havarerte. Han ble stygt skadet i et kne, fikk et sykehusopphold og permisjon for å reise til Canada for rekreasjon. Bishop returnerte til England i september 1916, ble nå akseptert for opplæring som flyver ved Central Flying School. Hans første solo var i en Farman «Shorthorn».

I luftkamp rediger

I november 1916 etter at han hadde fått «vingen» ble Bishop knyttet til en skvadron som holdt til i Essex hvor han fløy BE.2c. Bishop mislikte å fly over London nattestid på leting etter tyske luftskip og han søkte om å bli overført til fronten i Frankrike.

 
Bishop ved en Nieuport 17 fighter

Den 17. mars 1917 kom Bishop til en skvadron i Frankrike hvor han skulle fly Nieuport 17 jagerfly. På den tiden var den gjennomsnittlige levealder for en ny pilot der bare 11 dager og tyske flyvere skjøt ned fem allierte for hver tysk som ble skutt ned. Bishops første tokt ble ingen suksess, han fikk problemer med flyet og var nær ved å bli skutt ned av antiluftskyts og kom vekk fra den gruppen han fløy sammen med. Den 24. mars etter en crashlanding under en øvelse i front av en general ble han beordret tilbake til flyskolen for mer opplæring. Men før han kunne reise ønsket hans overordnede at han ikke skulle dra før en avløser var på plass. Neste dag kunne han notere seg for en seier og beslutningen om å sende ham på nytt til flyskolen ble trukket tilbake.

I tillegg til de vanlige patruljetokter med sin skvadron fløy Bishop mange uoffisielle «ensom ulv»-tokter. Som et resultat økte tallet på hans nedskytinger. Hans mekaniker malte nesen på flyet blått for å markere hans femte seier og at han nå var blitt et flyveress.

Bishop og flyet med den blå nesen ble lagt merke til på tysk side og han ble referert til som «Helvetes håndtlanger». Ernst Udet kalt ham «Det største engelske speider-esset». Den 30. april overlevde Bishop et møte med Manfred von Richthofen, «den røde baron» og Bishop fikk Distinguished Service Order for å ha skutt ned to tyske fly mens han ble angrepet av fire.

Den 2. juni 1917 fløy Bishop alene på et tokt bak fiendens linjer for å angripe en tysk feltflyplass. Her hevdet han å ha skutt ned tre tyske fly som var i ferd med å angripe ham, og at han samtidig fikk skadet flere fly på bakken. For denne bedriften fikk han Victoria Cross (VC), selv om enkelte hevdet at han måtte ha overdrevet sine bedrifter.

Tilbake til Canada rediger

 
Bishops utmerkelser med Victoria Cross lengst til venstre

Han returnerte hjem til Canada i 1917, hvor han ble sett på som en helt og hans beretninger fra fronten i Europa hjalp til å styrke moralen hos det canadiske folk som etterhvert var blitt trett av krigen. Han giftet seg og etter bryllupet ble han sendt til den britiske krigs-delegasjonen i Washington D.C. for å hjelpe amerikanerne med å bygge opp sitt flyvåpen. Mens han var der skrev han sin selvbiografi Winged Warfare.

Retur til Europa rediger

Da han dro tilbake til England i april 1918, ble han forfremmet til major og fikk kommandoen over en skvadron kalt «Flying Foxes». Dette var en ny skvadron og Bishop fikk friheten til å velge flere av pilotene. Skvadronen var blitt utstyrt med SE5a speiderfly og etablerte seg i Frankrike 22. mai 1918. Den 27. mai fløy Bishop solo til fronten. Han skjøt ned et tysk observasjonsfly på dette første toktet og fulgte opp med to nye nedskytinger neste dag. Fra 30. mai til 1. juni skjøt Bishop ned ytterligere seks fly, noe som bragte hans seire til 59 og kunne notere seg som topp flyveress blant de allierte.

Den canadiske regjering ble etterhvert bekymret over hvilken effekt det ville ha på moralen til det canadiske folk hvis Bishop skulle bli drept, og den 18. juni ble han beordret til å returnere til England for å bistå med å organisere det nye Canadian Flying Corps. Bishop mislikte at denne beordring kom like etter at han hadde returnert til Frankrike. Han skrev til sin kone at han «aldri hadde blitt så opprørt i sitt liv». Ordren spesifiserte at han måtte forlate Frankrike innen middag den 19. juni. Samme morgen bestemte han seg for en tur opp solo og etter bare 15 minutters kamp kunne han notere seg for fem nye seire. Han skjøt ned tre og hadde forårsaket at to andre kolliderte med hverandre.

Den 5. august ble Bishop forfremmet til oberstløytnant og fikk tittelen Officer Commanding-designate of the Canadian Air Force Section of the General Staff, Headquarters Overseas Military Forces of Canada. Han var ombord en båt underveis til Europa etter å ha besøkt Canada da nyheten kom om at krigen var over. Bishop ble løst fra sitt militære engasjement den 31. desember og returnerte til Canada.

Ved krigens slutt kunne han notere seg for 72 nedskytinger, inklusive to ballonger.

Etterkrigskarriere rediger

Etter krigen etablerte Bishop et flyselskap sammen med et annet flyveress William Barker, men selskapet fikk en meget kort levetid. Etter juridiske og finansielle problemer og et alvorlig havari ble selskapet oppløst. I 1921 flyttet Bishop med sin familie til England hvor han gjorde en bedre karriere. Han var æresgjest under et samling av tyske flyveress i Berlin og ble utnevnt til æresmedlem i forsamlingen. Likevel, familiens formue forsvant etter havariet og i 1929 måtte de flytte tilbake til Canada. Her fikk han stilling som visepresident i et oljeselskap.

Andre verdenskrig rediger

 
Luftmarskalk William Avery Bishop i 1942

I 1938 ble Bishop utnevnt til æresmarskalk i det canadiske flyvåpen med ansvar for rekruttering. Han var så vellykket i denne stillingen at flyvåpenet måtte avslå mange søknader. Han skapte et system for opplæring av piloter over hele Canada. I alt ble over 167 000 utdannet for tjeneste i det canadiske flyvåpen under andre verdenskrig. I 1942 var han med i filmen Captains of the Clouds, i rollen som seg selv. Filmen var Hollywoods hyldest til det canadiske flyvåpen.

Krigen med sitt press hadde tæret på Bishops helse og han trakk seg fra sin stilling i flyvåpenet for å returnere til privat virksomhet i Montréal før han trakk seg tilbake fra all virksomhet i 1952. Hans sønn kommenterte senere at Bishop i 1944 på sin 50. fødselsdag så ut som en 70-åring. Likevel Bishop forble aktiv innen luftfartens verden og spådde en fantastisk vekst i den sivile luftfart. Hans virke for å bringe en form for organisering på dette feltet førte til dannelsen International Civil Aviation Organization (ICAO) i Montréal. Han skrev sin andre bok på denne tiden Winged Peace.

 
Air Marshall William Avery Bishop museum

Ved utbruddet av Koreakrigen fikk han tilbud om å vende tilbake til rollen med å stå for rekruttering til flyvåpenet, men han måtte avslå dette av helsemessige årsaker. Han døde 11. september 1956 mens han tilbragte vinteren i Palm Beach i Florida. Han er gravlagt i Greenwood Cemetery i Owen Sound, Ontario.

Utmerkelser rediger

I tillegg til Victoria Cross og Distinguished Service Order & Bar, ble Bishop utnevnt til Companion av Order of the Bath og mottok Military Cross, Distinguished Flying Cross og Canadian Efficiency Decoration. Han ble også Mentioned in Despatches. Frankrike hedret Bishop med Æreslegionen og tildelte han to ganger Croix de guerre med palme.[7]

Bishop ble også tildelt 1914–15 Star, British War Medal, Victory Medal, Canadian Volunteer Service Medal med spenne, War Medal, Kong Georg Vs jubileumsmedalje, Kong Georg VIs kroningsmedalje og Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje.[7]

Utmerkelser
 
Victoria Cross
 
Følgesvenn av Order of the Bath
 
Distinguished Service Order med barre
 
Military Cross
 
Distinguished Flying Cross
 
1914-15 Star
 
British War Medal
 
Victory Medal
 
Canadian Volunteer Service Medal
 
War Medal
 
Kong Georg Vs jubileumsmedalje
 
Kong Georg VIs kroningsmedalje
 
Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje
 
Canadian Efficiency Decoration
 
Æreslegionen
 
Croix de guerre med palme

Trivia rediger

Billy Bishop Toronto City lufthavn er oppkalt etter ham.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som William Avery Bishop, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Avery-Bishop, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 8. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b TracesOfWar, oppført som William Avery Bishop, TracesOfWar person ID 49868[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, oppført som William Avery Bishop, Find a Grave-ID 10460, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/william-avery-bishop; The Canadian Encyclopedia; besøksdato: 8. februar 2021.
  7. ^ a b «Portraits of Billy Bishop», Canadian Museum of Civilization, besøkt 29. august 2012.

Eksterne lenker rediger