Bill Hicks

amerikansk musiker

William Melvin «Bill» Hicks (født 16. desember 1961 i Valdosta, Georgia (USA), død 26. februar 1994 i Little Rock, Arkansas) var en amerikansk stand-up komiker.

Bill Hicks
FødtWilliam Melvin Hicks
16. des. 1961[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Valdosta
Død26. feb. 1994[1][3][4]Rediger på Wikidata (32 år)
Little Rock
BeskjeftigelseStandupkomiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Houston
Stratford High School
NasjonalitetUSA
Signatur
Bill Hicksʼ signatur

Hicks døde av kreft i bukspyttkjertelen. Han begynte med stand-up komedie allerede da han gikk på high school. Han flyttet til Los Angeles for å starte en karriere som stand-up komiker etter eksamen.

Han hadde stand-up-rutiner sammen med andre som jaktet på en karriere og opptrådte med blant annet med Jay Leno, Jerry Seinfeld og Garry Shandling i denne perioden.

Humoren i stand-up-rutinen hans dreide seg for det meste om amerikansk kultur, amerikansk politikk, religion, stoffbruk, seksualitet og konspirasjoner. Han var opptatt av å snakke blant annet om attentatet mot den amerikanske presidenten John F. Kennedy, kristendom og amerikansk involvering i Midtøsten.

I juni 1993 fikk Hicks diagnosen bukspyttkjertelkreft, og han døde av dette den 26. februar 1994 i USA.[5]

Diskografi rediger

Offisielle album rediger

Video/DVD rediger

Samlinger rediger

Andre utgivelser rediger

Bootlegs rediger

Dette er en ufullstendig liste over bootlegs, som kan eller aldri kan tilfredsstille en subjektiv standard som fullstendig. Revisjoner og tillegg er velkomne.

Audio bootlegs rediger

  • The Beginning (1973) (Hicks at 12 years old. The other voice is Dwight Slade, his childhood comedic partner)
  • Austin, TX, USA (1989) [known as Sane Man]
  • Chicago, IL, USA (1989)
  • Chicago, IL, USA (1990)
  • Chicago, IL, USA (1991)
  • The Funny Firm, Chicago, IL, USA (1990)
  • Chicago, IL, USA (1989) [known as I'm Sorry Folks, the infamous "Hicks-Loses-It" show]
  • Relentless In Montreal (1992)
  • Toronto, Canada (Mar. 15, 1992) [known as Dark Poet]
  • Egham Hall, Surrey, England (May 16, 1992) [known as New College]
  • Queen's Theatre, London, England – Early Show (May 17, 1992)
  • Queen's Theatre, London, England – Late Show (May 17, 1992)
  • Brighton, England (Nov. 11, 1992)
  • The Lost Hour (Oct. 5, 1993)
  • Igby's, Los Angeles, CA, USA (Nov. 17, 1993) [known as Filling Up The Hump]

Video bootlegs rediger

  • Bill Hicks – Chicago 1989 (the infamous 'Bill loses it' show – later released as I'm Sorry, Folks)
  • Bill Hicks – Adult Video Awards 1990
  • Bill Hicks – Austin Texas Laff Stop 1993
  • Bill Hicks – Los Angeles – Igby's 1993
  • Bill Hicks' Last Show – Jan 5th, 1994

Trivia rediger

Den amerikanske gruppen Tool dedikerte sitt tredje album, Ænima, til Bill Hicks. Et opptak fra Bill Hicks kan også høres i sangen "Third Eye.[6] I heftet som fulgte med albumet er det på en av sidene en tegning av Bill Hicks, der det er skrevet "Bill Hicks – Another dead hero".

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 326161, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2487, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65x3hj6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Hjemmesiden til Bill Hicks, http://billhicks.com/
  6. ^ Sokal, Roman (mai 2001). «Tool Stepping Out From the Shadows». Exclaim!. Besøkt 23. februar 2011. 

Eksterne lenker rediger