Bilaspur (fyrstestat)
Bilaspur var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Den ble også kalt Kahlur, etter fortet som ble utgangspunktet for statsdannelsen. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Bilaspur ble innlemmet i India i 1948.
| Bilaspur | ||||
| Fyrstestat | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Våpen | ||||
 | ||||
| Hovedstad | Bilaspur | |||
| Religion | Hinduisme | |||
| Styreform | Monarki | |||
| Historisk periode | Mogulriket Kolonitidens India | |||
| - Grunnlagt | 1000-/1100-tallet | |||
| - Opphørte | 1948 | |||
| Areal | ||||
| - 1947 | 1 160 km² | |||
| Innbyggere | ||||
| - 1947 est. | 110 396 | |||
| Befolkningstetthet | 95,2 /km² | |||
| I dag en del av | Delstaten Himachal Pradesh i India | |||
Geografi rediger
Bilaspur var en av Simla Hill States nord i Punjab. Den hadde et areal på 1 160 km² og lå ved elven Sutlej, som delte landet i to deler, kalt Parla og Warla. Staten grenset i nord til fyrstestatene Mangal, Mandi og Suket, i sør til fyrstestaten Nalagarh, i øst av fyrstestaten Baghal og i vest av distriktene Kangra og Hoshiarpur.
Fjellene nord og vest for Sutlej går opp i 900-1200 meters høyde over havet, mens den høyeste toppen i sørøst når 1879 moh.
Nesten 8% av landet var dekket av skog.[1] Klimaet var temperert.
Samfunns- og næringsforhold rediger
Ved folketellingen i 1901 hadde staten 90 873 innbyggere. Landet hadde da 992 landsbyer. Folketallet økte og ble i 1947 rapportert til 110 396.[2]
Tre firedeler av befolkningen levde av landbruk tidlig på 1900-tallet.[3] Mais var den viktigste avlingen. 39% av den dyrkbare jorda ble benyttet til mais, 21% til hvete og 11% til ris. Det ble også dyrket sukkerrør, ingefær, bønner og kikerter, gurkemeie og opiumsvalmue. Det ble holdt kveg og Bilaspur hadde en egen kurase. Det fantes også mye bøffel og det ble holdt sau og geit.[4]
Risavlingen gikk hovedsakelig til eksport. Det ble også eksportert annet slags korn, gurkemeie og ghi. Eksportmarkedene lå i Simla, Anandpur Sahib og Rupnagar. Importen besto mest av tekstiler og messingkar.
Noe skifer ble tatt ut og Bilaspur hadde forekomster av jernmalm, men disse ble ikke utnyttet med hell.[5]
Vegnettet besto tidlig på 1900-tallet av 104 kilometer veg egnet for kameltransport. Det fantes broer over Sutlej, som ellers kunne krysses med båt på fjorten faste ferjesteder. To postkontor fantes på samme tid i staten. I tillegg til en intern daglig postrute, var det også postrute mellom Bilaspur og Simla.[6]
Tidlig på 1900-tallet fantes det fire skoler i landet. Middelskolen hadde 127 elever, mens vedaskolen hadde 47 elever. De to grunnskolene hadde hver 90 elever.
Politisk historie rediger
Herskerdynastiet hevdet å kunne føre sine aner tilbake til en av heltene omtalt i eposet Mahabharata.[7] Han skal ha hersket over et område sør for Rajputana. På 600-tallet skal en etterkommer ha erobret det som ble til Bilaspur. Dynastiet er rajputer. Hovedstaden Kahlur skal ifølge familietradisjonen ha blitt grunnlagt av raja Kahal Chand som etter tradisjonen regjerte fra 894–902. Hovedstaden ble flyttet til Bilaspur under raja Dip Chand (regjerte 1653–1665).[8] Staten fikk deretter navn etter hovedstaden.
Bilaspur lå i stadig krig med nabostatene. Raja Mahan Chand, som regjerte fra 1778 til 1824, ba om hjelp fra gurkhaene, som ble en maktfaktor i området inntil britene drev dem ut i 1815. Også Sikhriket ekspanderte mot Bilaspur og to områder ble erobret. Disse ble tilbakeført av britene i 1867, noen år etter at britene hadde beseiret Sikhriket militært.
Det fulgte opprør og arvestrid da den barnløse raja Kharak Chand døde i 1839. Striden ble løst med britisk hjelp. Raja Hira Chand regjerte fra 1850 til 1882, i en lang fredsperiode. Han støttet britene i det store opprøret og ble belønnet med en salutt på 11 skudd.[9]
Nye uroligheter preget staten de første årene av 1900-tallet.[10] Staten ble da noen år administrert av en britiskinnsatt tjenestemann.[11]
Da det i 1921 ble opprettet et fellesorgan for herskerne i de indiske fyrstestatene, fikk rajaen av Bilaspur direkte representasjon i Fyrstekammeret.[12]
Etter Indias uavhengighet i 1947 lå det an til at Bilaspur skulle bli en del av Unionen India. Raja Anand Chand var imidlertid skeptisk til at staten hans skulle slås sammen med nabostatene.[13] De øvrige statene i området gikk 15. april 1948 sammen i delstaten Himachal Pradesh. På grunn av utbyggingen av Bhakra-demningen ble Bilaspur foreløpig holdt utenfor. Staten gikk 15. august 1948 inn i India som en egen enhet. Raja Anand Chand ble da chief commissioner av Bilaspur, en post han holdt til 1950.[14] Først i 1954 ble Bilaspur slått sammen med Himachal Pradesh.[15]
Stat og forvaltning rediger
Rajaen var landets øverste politiske og administrative makt. I hans person var utøvende og dømmende makt samlet. Han ble støttet i sitt arbeid av en wazir eller førsteminister.
Landet var opprinnelig inndelt i tolv parganaer, men disse mistet sin administrative betydning.[16] Staten ble i stedet fra 1863 inndelt i fem tashiler, senere redusert til to da de to regionen dannet av elven Sutlej ble gjort til grunnlag for administrativ inndeling i to enheter: Ghamarwin tahsil og Bilaspur tashil.
Øverste domsmakt lå hos rajaen. Konflikter ble oftest løst ved tradisjonelle metoder og det var forbudt for advokater å praktisere i staten. Bilaspur innførte britisk-indisk rett. Staten hadde tidlig på 1900-tallet fem politistasjoner og et politikorps på 106 mann. Landets eneste fengsel lå i hovedstaden.
Hæren talte 85 infanterister utrustet med rifler av typen Martini-Henry og tolv sowarer i kavaleriet. Den hadde to feltkanoner til rådighet. Et militærmusikkorps fantes også.[17]
Herskere rediger
Fyrstene av Bilaspur hadde tittelen raja. Dynastiet var rajputer og tilhørte hinduismen.
Fra begynnelsen av 1500-tallet og til staten ble en del av India hersket disse over Bilaspur:[18]
|
|
|
Senere skjebne rediger
Mye av den tidligere hovedstaden Bilaspur ble satt under vann etter byggingen av Bhakra-demningen, som sto ferdig i 1963, og som dannet reservoaret Gobind Sagar.
Bilaspur er nå et distrikt i delstaten Himachal Pradesh.
Referanser rediger
- ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910. Punjab States Gazetteer. Volume VIII, gjenopptrykk, New Delhi: Indus Publishing Company, 1995, s. 17.
- ^ The Statesman's Year-Book 1947, London: Macmillan, 1947, s. 174.
- ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, s. 15.
- ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, s. 16.
- ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, s. 18.
- ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, s. 19.
- ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, s. 4.
- ^ Mark Brentnall: The Princely and Noble Families of the Former Indian Empire. Volume One: Himachal Pradesh, New Delhi: Indus Publishing, 2004, s. 51.
- ^ Roper Lethbridge: Golden Book of India. A Genealogical and Biographical Dictionary of the Ruling Princes, Chiefs, Nobles, and Other Personages, Titled or Decorated, of The Indian Empire, London: Macmillan, 1893, s. 223.
- ^ Brentnall, s. 52.
- ^ «Bilaspur State», Imperial Gazetteer of India, bd. 8, Oxford. Clarendon Press, 1980, s. 234.
- ^ R. P. Bhargava: The Chamber of Princes, New Delhi: Northern Book Centre, 1991 (gjenutgivelse av doktorgradsavhandling fra 1943), s. 60.
- ^ V. P. Menon: Integration of the Indian States, ny utgave, Hyderabad: Orient Longman, 1985, s. 62.
- ^ Brentnall, s. 60.
- ^ Menon, s. 299–300.
- ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, s. 20.
- ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, s. 27.
- ^ Brentnall, s. 55–60.
