Bieter (vitenskapelig navn Merops apiaster) er en vakkert farget råkefugl. Den er hovedsakelig utbredt i Sør-Europa øst til Lilleasia, og overvintrer i Afrika sør for Sahara. Av og til, i varme og tørre somre, trekker noen individer lenger nord; det er blant annet rapportert hekkinger fra Sverige og Danmark.

Bieter
Nomenklatur
Merops apiaster
Linnaeus, 1758
Populærnavn
bieter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenRåkefugler
FamilieBietere
SlektMerops
Økologi
Habitat: ulike typer åpne landskap
Utbredelse: Europa, Lilleasia, Afrika
Merops apiaster

I Norge blir arten sjelden observert, men når det skjer er dette om sommeren eller høsten i Sør-Norge.

Kjennetegn rediger

Bieteren er på størrelse med en trost, om lag 28 cm, og veier 45 til 60 gram. Den er slank bygd og har fine farger; oversiden er gul og rød, strupen er gul og undersiden er turkisfarget. Nebbet er langt og smalt, og bøyer seg svakt nedover. Stjerten er også lang, særlig den midterste stjertfjærene.

Levesett rediger

Navnet har bieteren fått fordi den hovedsakelig spiser bier, humler og vepser. Den sitter som regel på en grein, en telefonlinje eller lignende og speider etter insektene ved å snu hodet i ulike retninger. Når den oppdager insektet, drar den brått ut i lufta og fanger det i flukt. Den dreper byttet ved å slå det mot underlaget; om det er et insekt med giftbrodd, fjerner den også denne ved å gni insektet mot steinen eller greina den sitter på. Deretter blir dyret svelget helt.

I hekkesesongen må en bieter fange tilsvarende 225 bier om dagen for å fø seg og ungene.

Forplantning rediger

 
Reirkoloni i Tyskland.
 
Merops apiaster

Bietere kan hekke enkeltvis, men som regel lever de i kolonier. Disse blir som regel lagt til bratte sand- eller jordbakker, hvor bieterne graver ut reirganger. Hullene er som regel litt over én meter lang, med et ovalt rugekammer innerst. Hunnen legger 5-7 hvite egg med to dagers mellomrom og tar til å ruge allerede etter andre egg. Dette gjør at ungene blir født til ulik tid, og de varierer derfor voldsomt i størrelse. Den eldste ungen kan ofte veie så mye som to-tre ganger vekten til den yngste.

Mange av ungene dør før de blir selvstendige, siden det ofte kan være vanskelig å fange nok mat til dem. Enkelte par får hjelp av såkalte hjelpere; som regel ettårige fugler i nær slekt med paret. Voksne hanner i par med hjelpere gjør ikke like stor innsats som fedre som er alene med hunnen om ansvaret, mens hunnen bruker like mye tid som ellers. Unger fra par med hjelpere klarer seg bedre enn unger som bare har foreldrene til å sørge for seg.

Kilder rediger

  • Hogstad, Olav: «Bieter» i Norges dyr – fuglene 3 Cappelen 1990

Eksterne lenker rediger