Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller,[1] og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel:
- Det har følgende ikke ugrasiøs epigram: «Trekk din kunnskap fra fortiden fra meg og les oldtidens fortellinger om kyndig lærdom. Se verken på siden til Homer, heller ikke elegi, heller ikke tragisk muse, heller ikke episk åre. Søk ikke brautende vers i syklusen; men se i meg og du vil finne i meg alt det verden inneholder.» [2]
Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk. Forfatteren er oppgitt til å være en viss Apollodorus, men som ingenting er kjent om.
Pseudo-Apollodorus rediger
En viss «Apollodorus» er indikert som forfatter av en del bevarte manuskripter.[3] Denne Apollodorus har blitt feilaktig blitt identifisert med Apollodoros fra Athen, født ca 180 f.Kr., en student av Aristarchos fra Samotrake, hovedsakelig slik som det er kjent — fra referanser i mindre skolia på Homer — at Apollodoros fra Athen hadde gjort et tilsvarende sammendrag om mytologi i form av en krønike på vers. Teksten til Bibliotheca som finnes i dag siterer imidlertid en romersk forfatter: Kastor annalisten eller Kastor av Rhodos, en samtidig av Cicero på 100-tallet f.Kr. Den feilaktige tilskrivelsen ble gjort av lærde fra Fotios av Konstantinopel og framover. Siden det av kronologiske årsaker er klart at Apollodoros av Athen ikke kunne ha skrevet denne boken, er forfatteren av Bibliotheca konvensjonelt blitt referert til som «Pseudo-Apollodorus» av de som ønsker å være pinlig korrekt. Tradisjonelle referanser benytter kun «Biblioteket og sammendraget» (engelsk: «the Library and Epitome»).
Manuskripts tradisjon rediger
Den første som nevnte verket var Fotios av Konstantinopel. Verket var bortimot gått tapt på 1200-tallet, bevart i et nå ufullstendig manuskript,[4] som ble kopiert for kardinal Johannes Bessarion på 1400-tallet. Fra Bessarions kopi [5] er andre bevarte manuskripter avledet.
Beklageligvis er teksten Bibliotheca formidlet til ettertiden i ufullstendig utgave. Den er ikke inndelt i manuskriptene, men er konvensjonelt delt inn i tre bøker. Deler av tredje bok, som stopper brått opp i fortellingen om Thesevs, har gått tapt. Patriark Fotios av Konstantinopel hadde derimot den fullstendige teksten foran seg da han nevner i hans «redegjørelse av bøker lest» at det inneholdt fortellinger av heltene fra Trojakrigen og nostoi [6] mangler i de bevarte manuskripter. James George Frazer har utgitt et sammendrag av boken som har innarbeidet to manuskriptsammendrag i teksten,[7] i et forsøk på å bøte på den tapte delen.
Trykte utgivelser rediger
Den første trykte utgaven av Apollodorus ble utgitt i Roma i 1555, redigert av Benedetto Egio (Benedictus Aegius) fra Spoleto, som delte teksten inn i tre bøker,[8] men gjorde mange uønskede rettelser i en allerede korrumpert tekst. Hieronymus Commelinus utga en forbedret tekst i Heidelberg, 1559. Den første teksten som var bevart på komparative manuskripter var ved Christian Gottlob Heyne, Göttingen, 1782-83.[9]
Referanser rediger
- ^ Diller, Aubrey (1935): «The Text History of the Bibliotheca of Pseudo-Apollodorus» i: Transactions and Proceedings of the American Philological Association 66 (s. 296-313), ss. 296, 300.
- ^ Offer for sine egne råd, epigrafen, har ironisk nok ikke overlevd i manuskripter. For klassiske eksempler på epigrammer og encyklopedisk erstatninger i kristne hender om antikkens litteratur, se Isidor av Sevillas Etymologiæ og Martianus Capella.
- ^ Diller 1983
- ^ Bibliothèque nationale, Paris.
- ^ Bessarions kopi, lagret i Biblioteca Marciana, Venezia, fant sin veg inn i greske manuskripter av erkebiskop William Laud og kom med dem til Bodleian Library i 1636 (Diller 1935:308, 310).
- ^ Nostoi (gresk: Νόστοι, Nostoi, «Tilbakekomst»), også kjent som Grekernes tilbakekomst, er et tapt epos fra antikkens greske litteratur.
- ^ Frazer, James George (1913): Apollodorus, Loeb Classical Library.
- ^ Han baserte sin inndeling på bidrag i skolia minora på Homer til Apollodoros, i tre bøker slik Diller anmerket i 1935, s. 298 og 308f.
- ^ Diller 1935.
Litteratur rediger
- Diller, Aubrey (1983): Studies in Greek Manuscript Tradition, (Amsterdam) s. 199–216. Sammendrag[død lenke] Opprinnelig som «The Text History of the Bibliotheca of Pseudo-Apollodorus» i: Transactions of the American Philological Association 66 (1935), s. 296–313.
- Hard, Robin (1999): The Library of Greek Mythology (Oxford University Press).
- Smith, R.S. & S. Trzaskoma (2007): Apollodorus' Library and Hyginus' Fabulae: Two Handbooks of Greek Mythology (Hackett Publishing).
Eksterne lenker rediger
- Apollodori Bibliotheca, red. B.G. Teubner, Lipsiae (Leipzig), 1854. Den originale greske teksten.
- Tekst online: Apollodorus Bibliotheca overs. av J. G. Frazer[død lenke] segmentert engelsk tekst med vidløftige og ordrike fotnoter.
- Apollodori Bibliotheca Electronica: online bibliografi, søkbar og med kommentar: tekstens historie, trykte utgaver, tekstkritikk etc.
- Apollodorus the Mythographer
- Tekst online: Apollodorus The Library, overs. av J. G. Frazer tekst i forkortet sammendrag (4 s.)
- Perseus Encyclopedia, «Apollodorus» (4)