Besa (besë i ubestemt form) er et albansk ord/uttrykk som betyr æresord, hellig løfte. Å gi noen besaen betyr å gi løfte om å holde det man lover. I albansk kultur ble besaen betraktet som hellig og å bryte den var helt utenkelig. Besaen var mest utbredt i dagens Nord-Albania, Kosovo, Malesia (områder med albansk befolkning i Montenegro), samt blant arbëresh - befolkningen i Sentral- og Sør-Hellas, spesielt i Attika , Argolis og Arkadia. Bortsett fra noen unntak var den albanske besaen inntil nylig en institusjon som var allment akseptert av albanere og er noe de fortsatt er stolt over. Besaen er tema i flere av bøkene til den albanske forfatteren, Ismail Kadare. Besa er mer enn et løfte, og betyr også å være gjestvennlig og ta vare på folk som trenger hjelp.[trenger referanse]

Kjente ordtak rediger

  • Shqiptaret vdesin dhe besen nuk e shkelin (Albanere vill heller dø, enn å ikke holde sitt hellige løfte)[1]
  • Besa e shqiptarit si purteka e arit, etj (Den albanske besaen er verdt mer enn gull)[1]
  • Besa e shqiptarit nuk shitet pazarit (Besaen kan ikke bli kjøpt eller solgt)[1]

Besa blir i dag også benyttet som et albansk navn for kvinner.

Referanser rediger

  1. ^ a b c «Besa». openDemocracy (engelsk). Besøkt 21. mars 2018. 

Litteratur rediger