Berthold Grünfeld
Berthold Grünfeld (født 22. januar 1932 i Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia, nå Slovakia, død 20. august 2007 i Oslo) var en norsk lege, spesialist i psykiatri og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Han var gjennom mange tiår Norges mest markante sosialmedisiner, en aktiv debattant innen et bredt spekter av temaer og var mye brukt som sakkyndig i straffesaker.
| Berthold Grünfeld | |||
|---|---|---|---|
 Grünfeld i 1973 | |||
| Født | 22. jan. 1932 Bratislava | ||
| Død | 20. aug. 2007[1] (75 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater, medisinprofessor | ||
| Akademisk grad | Cand.med. (1960) dr.med. (1973) | ||
| Utdannet ved | Det medisinske fakultet | ||
| Barn | Nina F. Grünfeld | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere Foreningen Retten til en verdig død | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Psykiatri, sosialmedisin, sexologi | ||
Liv og virke rediger
Fra Bratislava til Oslo rediger
Berthold Grünfeld var sønn av jødiske Frederika («Frida») Grünfeld (tsjekkisk: Grünfeldová; født 1908). Fra han var en uke gammel bodde han hos katolske fosterforeldre. Nina Grünfeld utga i 2020 Frida. Min ukjent farmors krig. Grünfeld visste svært lite om moren og det var lite materiale etter henne; Nina Grünfeld sporet opp arkivmateriale, særlig politirapporter, der farmoren var omtalt. Frida Grünfeld var under andre verdenskrig slavearbeider blant annet i bordellet i Auschwitz og ble gasset ihjel i konsentrasjonsleiren i Mittweida (en underleir til Flossenbürg konsentrasjonsleir) 6. april 1945.[2][3][4][5]
Moren ble utvist til Ungarn etter en krangel med kvinnen som leide ut rommet hennes. Berthold møtte Frederika én gang som han selv kunne huske, i 1939, da han var syv år, og hun uventet dukket opp i Bratislava. Samme år ble han sendt med Nansenpass til Norge via Berlin med tog sammen med 34 andre jødiske barn, ledsaget av representanter for Nansenhjelpen og Kvinneligaen for fred og frihet.
Grünfeld fikk bo hos en jødisk familie i Trondheim, men etter at tyskerne i 1940 okkuperte Norge, ble han overført til det jødiske barnehjemmet i Oslo. Der ble han boende inntil oktober 1942, da det ble satt i gang med arrestasjoner av jødene. Det lyktes å få Berthold og de andre barna på barnehjemmet over til Sverige hvor de ble boende fram til frigjøringen i 1945. Deretter kom han igjen til det jødiske barnehjemmet i Oslo. Denne hendelsen var utgangspunktet for den norske filmen I slik en natt fra 1958. I 2015 hadde hans datter, filmskaperen Nina Grünfeld, premiere med dokumentarfilmen Ninas barn, som også forteller historien om hvordan barna på det jødiske barnehjemmet ble reddet i 1942.[6] Som voksen oppkalte Berthold Grünfeld datteren etter bestyreren på det jødiske barnehjemmet, barnepsykologen Nina Meyer Hasvoll.[7]
Det jødiske samfunnet bestemte seg for å påta seg kostnadene med hans utdanning.
Lege, sexolog, sosialmedisiner, rettspsykiater rediger
Berthold Grünfeld ble utdannet lege i 1960, ble dr.med. i 1973 og ble spesialist i psykiatri. Han ble i 1967 ansatt som vitenskapelig assistent ved det daværende Institutt for sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, som var hans hovedarbeidsplass til han gikk av med pensjon. Han ble etter kort tid forfremmet til amanuensis og deretter til førsteamanuensis i 1973. Han ble professor i 1993. Han har også vært spesiallege i samlivsproblemer og sexologi ved Oslo Helseråd.
Fra 1992 til 2003 virket han fast som rettspsykiater, men også etter dette ble Grünfelds ekspertise innhentet.
Grünfeld var gjennom flere år medlem av Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere.
Selvbestemt abort, eutanasi rediger
Grünfelds doktoravhandling handlet om kvinner og abort i Norge og ble utgitt i januar 1973 (Legal abort i Norge: Legalt svangerskapsavbrudd i Norge i tidsrommet 1965-1971). Den fikk stor betydning for gjennombruddet av den nye norske lovgivningen om selvbestemt abort som så dagens lys da «abortloven» av 1975 ble endret i 1978.
Han var også styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død som arbeider for aktiv dødshjelp.
Annet samfunnsengasjement rediger
Grünfeld hadde et omfattende vitenskapelig forfatterskap og hadde også egne spalter i flere aviser. Han engasjerte seg blant annet i debatten om fremmedfrykt og vakte oppsikt da han fremla en genetisk hypotese om fremmedfrykt.[8] Han drøftet også antisemittismen i samtiden og fryktet at forståelig motstand mot israelsk politikk overfor palestinerne og en sammenkobling av president Bush' midtøstenpolitikk og Israel nørte opp om europeisk antisemittisme.[9] Han mente videre at europeeres dårlige samvittighet for holocaust paradoksalt nok bidro til økt antisemittisme.[10]
Privat rediger
Berthold Grünfeld møtte sin kone Gunhild Grünfeld i Juristforeningen i 1960. De fikk tre barn. Datteren Nina Grünfeld laget i 2005 en film om farens opphav, der det kom frem at Grünfelds mor en tid hadde arbeidet som prostituert og at hun ble deportert til dødsleiren Sobibór under nazistenes jødeforfølgelser den 20. april 1942[11] i den tyskokkuperte del av Polen.
Utgivelser, bearbeidelser rediger
- Legal abort i Norge: Legalt svangerskapsavbrudd i Norge i tidsrommet 1965-1971, Oslo, 1973 ISBN 82-00-09323-9 / ISBN 978-82-00-09323-7
- Vårt seksuelle liv, Oslo, 1979 ISBN 82-05-11495-1 / ISBN 978-82-05-11495-1
- Michael Carrera: Alt om SEX, Norsk utgave bearbeidet av Berthold Grünfeld, Oslo, 1982
Priser og utmerkelser rediger
- Kommandør av St. Olavs Orden
Referanser rediger
- ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hjeltnes, Av Guri (14. desember 2020). «Over til krigen. Sakprosa om andre verdenskrig 75 år etter frigjøringen». Prosa. Besøkt 17. desember 2021.
- ^ «Leseren mister nesten pusten! Bokanmeldelse: Nina Grünfeld: «Frida. Min ukjente farmors krig»». www.vg.no. 13. mars 2020. Besøkt 17. desember 2021.
- ^ https://www.dagbladet.no/kultur/rystende-om-prostituert-farmor/72239119
- ^ «Ingunn Økland: Den prostituerte farmoren har gjort Nina Grünfeld til en god forfatter». www.aftenposten.no. 13. mars 2020. Besøkt 17. desember 2021.
- ^ Film, Gründer. «Nina's Children». Gründer Film. Besøkt 9. august 2019.
- ^ Økl, Ingunn; hovedanmelder, Kommentator og. «Nina Grünfeld med film og bok om en ukjent heltinne». Aftenposten. Besøkt 9. august 2019. «Med Ninas barn fullfører Nina Grünfeld det hun kaller en trilogi om sin far. Historien kommer i to formater: Dokumentarfilmen går nå på Gimle kino i Oslo og vises søndag på NRK. Samtidig utgir Kagge forlag en bok der Nina Grünfeld og Espen Holm utfyller bildet av barnehjemmet. Denne gangen er det likevel ikke Berthold Grünfeld som er hovedpersonen. Det er kvinnen som reddet livet hans og forblir en morsfigur for opptil flere av barna i mange år. (---) Nina Grünfeld er selv oppkalt etter Nina Hasvoll, og forteller hennes historie med beundring og kjærlighet. Både boken og filmen er gjennomsyret av en takknemlighet som smitter over på mottageren.»
- ^ vg.no: «Som darwinist ser jeg på fremmedfrykten som DNA-styrt. Det er en del av vår genetiske utrustning»
- ^ Kjendis.no Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.: «Israel kan bli blandet opp i dette pågående prosjektet til president Bush. At han som ved et trylleslag skal skape stabilitet i Midtøsten, og at israelere og palestinere skal falle hverandre om halsen. Jeg er redd konsekvensen kan bli en oppblomstring av antisemittisme i Europa. Først Israel-hat, så jødehat.»
- ^ uio.no: Arkivert 6. juli 2007 hos Wayback Machine. «Voksende antisemittisme i Europa kan bunne i en overmett skyldfølelse blant europeerne overfor jødene på grunn av Holocaust. Beskyldninger mot Israel om at staten nå gjennomfører et nytt Holocaust mot palestinerne, bidrar kanskje til å dempe denne kollektive skyldfølelsen, men avslører en fantastisk mangel på perspektiv.»
- ^ http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/27/441564.html
Film om Grünfeld rediger
- Grünfeld: ukjent opphav, laget av datteren Nina Grünfeld, premiere på Filmfestivalen i Haugesund og ble vist på TV 2 den 5. september 2005.[1]
- Den døende doktoren, også laget av Nina Grünfeld, ble første gang vist på TV 2 den 25. august 2008.[2]
Eksterne lenker rediger
- ^ Omtale i Aftenposten Arkivert 1. oktober 2005 hos Wayback Machine.
- ^ Omtale på TV2 nett