Bernstorff slott (tidligere bare kalt Bernstorff) i Gentofte i Danmark, er bygget i årene 1759-1765 til utenriksminister J.H.E. Bernstorff. Den franske arkitekten Nicolas-Henri Jardin har stått for utføringen av bygningene. Slottet forble i familien Bernstorffs eie inntil begynnelsen av 1800-tallet. Senere ble det kjøpt av Christian VIII (Christian Frederik), som benyttet det som sommerresidens. I dag er parken offentlig tilgjengelig. Selve slottet ble fredet i 1918.[1]

Bernstorff slott
LandDanmarks flagg Danmark
Grunnlagt1765
Posisjonskart
Bernstorff slott ligger i Region Hovedstaden
Bernstorff slott
Bernstorff slott
Bernstorff slott (Region Hovedstaden)
Kart
Bernstorff slott
55°45′30″N 12°33′09″Ø

Historie rediger

Langt tilbake i tid var området dekket av skog og ble kalt Brødskoven. I en periode tilhørte skogen dronning Sophie Amalie og hun fikk den lagt ut som dyrehave (den ble kalt Dronningens Dyrehave ved Gentofte).

Christian V anla Jægersborg Dyrehave og Brødskoven ble da lagt om til fasanhave – også kalt fasaneriet – og i den nordvestlige enden av skogen bygget man Fasangaarden som vokterbolig. Fasaneriet ble nedlagt i 1724 og kort tid etter ble Fasangaarden modernisert av hoffbyggmester Laurids de Thurah.

Bernstorff overtok Fasanhaven og Fasangaarden samt et stykke av Jægersborgs hovmarker i 1752. I begynnelsen nøyde Bernstorff seg med Fasangaarden, men i 1759 begynte byggingen av det nåværende Bernstorff slott.

Fasangaarden lå der Lille Bernstorff ligger i dag – i parkens nordvestlige hjørne – og Brødskovens plassering og omfang svarer stort sett til Bernstorff slottspark.

I de følgende årene ble flere landbruksarealer lagt under slottet, og i 1764 dekket hovmarkerne Gentoftes, Ordrups og Vangedes jorder. Store deler av dette området var lagt ut som beite til bruk for husarernes hester på Jægersborg Slot og disse delene av driften var forpaktet bort til Hovmarksgården som lå nordvest for slottsparken.

 
Slottet sett fra sydøst i 1865. Tegning fra Danske Kirker, Slotte, Herregaarde og Mindesmærker.

Bernstorff-slekten beholdt slottet inntil begynnelsen av 1800-tallet. Senere skiftet det eier flere ganger og en stor del av jordene ble solgt fra. I 1839 døde den daværende eier av slottet, Christopher Mac Evoy, og slott og jorder kom igjen under den samme eieren, Peter Hilarius Ferdinand Kalko. Slottet var da i så dårlig forfatning at Kalko planla å rive det, men Christian VIII (Christian Frederik), som var glad i stedet, overtok det i 1845 etter at prisen var blitt presset i flere budrunder. Kongen døde imidlertid allerede i 1848, noe som igjen kastet skygger over slottets fremtid. I 1854 ble det tildelt kronprinsen (den senere Christian IX) som sommerbolig og deretter ble det benyttet av skiftende medlemmer av kongefamilien inntil 1939.

Den 12. august 1939 ble slottet tatt i bruk av Beredskabsstyrelsens befalingsmannsskole som kurssenter, senere Beredskabsstyrelsens Center for Lederuddannelse som har benyttet slottet inntil utgangen av mars 2008, da det ble flyttet til andre lokaler. Utflyttingen skyldtes stigende husleie og ble besluttet i forlengelse av et større politisk forlik om redningsberedskapets struktur.[2]

Kilder rediger

  • L. Gotfredsen: Gentofte, fra istid til nutid (1951)
  • Svend Aage Mørkvig: Jægersborg – fra krongods til byområde, ISBN 87-7717-128-4

Noter rediger

  1. ^ Fredningssag / Bernstorff Slot 001, Gentofte fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 26. juni 2014)
  2. ^ Østergaard, Michael (9. januar 2008). «Farvel til Bernstorff Slot». Villabyerne. s. 1. 

Eksterne lenker rediger