Bernhard Rostad
Bernhard Rostad (1853–1921) var en norsk gårdbruker, sagbrukseier og politiker (H). Han var ordfører i Verdal fra 1911 til 1913.
| Bernhard Rostad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. juli 1853 Verdal kommune | ||
| Død | 20. mars 1921 (67 år) Verdal kommune | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, ingeniør, forretningsdrivende, politiker | ||
| Utdannet ved | Trondhjems Tekniske Læreanstalt | ||
| Barn | Arne Rostad | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Verdals ordfører | |||
| 1. januar 1911–31. desember 1913 | |||
| Forgjenger | Ole Holan | ||
| Etterfølger | Erik Veel | ||
Familie og yrke rediger
.jpg)
Han var sønn av gårdbruker Ole Johnsen Rostad og hustru Marie Martiniusdatter Moe på Trones i Verdal. Farfaren John Olsen Rostad kom i 1822 til Trones fra Rostad på Inderøy; hans søster Massi Rostad var gift med proprietær Jørgen Richter. Deres sønn var statsminister Ole Richter. Farfaren var «sikkert bygdens rikeste gårdbruker på sin tid» og fornyet så godt som hele bygningsmassen på Trones. Faren Ole Johnsen Rostad utvidet også buskapen på gården.[2]
Han tilhørte et av de første kullene på Trondhjems tekniske læreanstalt, hvor han ble uteksaminert fra den bygningstekniske linjen i 1878.[3] I 1884 overtok han slektsgården Trones, som ble «drevet frem til et mønsterbruk», og han hadde interesser i «sjøbruk, handel med landbruksmaskiner og trelast».[4] I 1918 hadde gården 600 mål innmark, 1 000 mål skog og en stor buskap.[5]
Samme år som han overtok gården, giftet han seg med Gøran Bruun, datter av en skogeier i Stor-Elvdal.[6] Blant deres barn var Arne Rostad, senere formann i Norges Bondelag og stortingsmann for Bondepartiet.[7] Hustruen døde i 1904, så han giftet seg på nytt med Kristine (født Olsen), enke etter gårdbruker Gustav Edmund Søberg på Storhof på Elverum. En søster av Bernhard, Marie Otilie, var gift med glass- og stentøyforhandler Ole Andreas Moe, opprinnelig fra Verdal, og mor til Trondhjems ordfører Andreas Moe (den yngre).[8]
Politiske og offentlige verv rediger
Rostad var medlem av Verdal herredsstyre fra 1891 til 1893 og fra 1911 til 1915, herav ordfører fra 1911 til 1913. Alle representantene var valgt ved flertallsvalg frem til 1910; Rostad var valgt for Landbruksforeningen fra 1911 til 1913, deretter for Riksmålspartiet (Høyre).[9] Han var suppleant for valgmennene fra Verdal ved stortingsvalgene i 1894 og 1897, valgt for Høyre.[10][11]
Som ordfører gikk Rostad inn i striden om Værdalsbruket, som kommunen hadde kjøpt noen år i forveien. Rostad mente at «en bedrift av den art og det omfang som Værdalsbruket ikke med fordel kunne drives som et kommunalt foretagende».[6] Han var selv styreformann i bruket fra 1911 til 1912.[12] Sagbruk for Værdalsbrukets egne skoger ble for det meste drevet på Levanger etter Verdalsraset i 1893, da utskipningen av trelast fra Verdalsøra ble umulig. I 1912 ble Værdalsbruket solgt med fortjeneste til et konsortium som krevde at halvparten av tømmeret ble foredlet i Verdal; året etter solgte Rostad en del jord på nordsiden av Tronestangen til bruket, så det kunne anlegges et sagbruk med dypvannskai, Trones bruk.[13]
Rostad var styreformann i Verdal Sparebank fra 1913 til sin død i 1921.[14]
Sykdom, død og begravelse rediger
Han døde etter lengre tids sykdom og ble begravet fra Stiklestad kirke.[6]
Referanser rediger
- ^ Dahle, Kolbein (2011). Bygg i by og bygd. Arkitektur og byggeskikk i Nord-Trøndelag. Steinkjer: Embla forlag. s. 54–55. ISBN 978-82-92577-58-5.
- ^ Musum, Einar (1930). Verdalsboka. En bygdebok om Verdal. Bind III: Gårds- og slektshistorie. Verdal kommune. s. 60–62.
- ^ Alstad, O. (red.) (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870–1915. Trondhjem: F. Bruns Boghandel. s. 26.
- ^ «Dødsfald». Indtrøndelagen: 2. 23. mars 1921.
- ^ Skappel, Simen (red.) (1918). Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels Kunstforlag. s. 104.
- ^ a b c «Brukseier Rostad». Trondhjems Adresseavis: 5. 23. mars 1921.
- ^ «Rostad, Arne (1894-1969)». Stortinget. Besøkt 10. mars 2015.
- ^ Musum, Einar (1930). Verdalsboka. En bygdebok om Verdal. Bind III: Gårds- og slektshistorie. Verdal kommune. s. 72.
- ^ Walberg, Øystein (1987). Kommunalt selvstyre 150 år i 1987. Verdal Historielags skrifter nr. 13. Verdal. s. 184 og 193–196.
- ^ Utheim, John (1895). Oversigt over Valgmands- og Storthingsvalgene 1894. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 57.
- ^ Utheim, John (1898). Oversigt over Valgmands- og Storthingsvalgene 1897. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 58.
- ^ Walberg, Øystein (1982). Verdalsboka. En bygdebok om Verdal. Bind VI, del A: Skogbruk og sagbruk i Verdal. Verdal kommune. s. 553 og 556.
- ^ Walberg, Øystein (1982). Verdalsboka. En bygdebok om Verdal. Bind VI, del A: Skogbruk og sagbruk i Verdal. Verdal kommune. s. 564.
- ^ Ness, Solveig (1991). Verdal Sparebank 1854–1980. Fra fjærpenn til databehandling. Verdal. s. 254.