Bernhard I av Sachsen
Bernhard I av Sachsen (Benno) (født ca. 950, død i Corvey 9. februar 1011) var hertug av Sachsen fra 973 til sin død.
| Bernhard I Hertug av Sachsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 950 | ||
| Død | 9. februar 1011 Corvey[1] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat  | ||
| Ektefelle | bl.a. Hildegard av Stade | ||
| Far | Hermann av Sachsen | ||
| Mor | Oda[2] | ||
| Søsken | Mathilde av Sachsen Liudger Billung von Sachsen Graf in Westfalengau | ||
| Barn | Herman Bernhard II av Sachsen Thietmar Mathildis Godesti Imma Othelinde | ||
| Gravlagt | St. Michaelis | ||
| Annet navn | Senere tiders fremstilling av hertug Bernhard I | ||
| Regjeringstid | Sachsen: 973 - 1011 | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bernhard var en av hertug Herman Billungs sønner. Hermann var keiser Otto Is stedfortreder i Sachsen, noe som de facto gjorde ham til hertug uten at han hadde selve tittelen.
Hertug rediger
Han etterfulgte sin far som hertug av Sachsen i 973, samme år som keiser Otto I døde og ble etterfulgt av sin sønn Otto II.
Bernhard I av Sachsen kjempet mot de invaderende danene i 974, 983 og 994. I 991 og 995 deltok han dessuten i hærtog mot slaverne.
Bernhard støttet liudolfingernes keisere og økte billungenes makt i Sachsen. Bernhard var marskalk ved riksdagen i Quedlinburg i 986. Han kunne utvide sine besittelser, fremfor alt i områdene rundt elven Weser. Bernhard hadde konflikter med grevene av Stade og med erkebiskopene av Bremen.
Ifølge kronikøren Adam av Bremen huskes Bernhard som «en god og tapper mann, bortsett fra at han tynget folket med utplyndring.»[3]
Bernhard var blant annet gift med Hildegard av Stade (-1011), datter av grev Henrik I den skallede, og hadde de følgende barna:
- Herman
- Bernhard II av Sachsen (-1059)
- Thietmar (-1048)
- Mathildis (-1014), nonne i Gernrode
- Godesti (-1041), abbedisse i Meteln og Herford
- Imma, nonne i Herford
- Othelinde (-1044), gift med grev Dirk III av Holland (-1039).
Både hertug Bernhard og hans hustru Hildegard døde under en sykdomsapidemi i 1011, og ble begge begravd i St Michaels-kirken i Lüneburg.
Litteratur rediger
- Ruth Bork: Die Billunger mit Beiträgen zur Geschichte des deutsch-wendischen Grenzraums im 10. und 11. Jahrhundert. Dissertation phil. masch. Greifswald 1951
- (de) Hans-Joachim Freytag: «Bernhard I..» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 112 (digitalisering).
- Richard G. Hucke: Die Grafen von Stade 900–1144, Genealogie, politische Stellung, Comitat und Allodialbesitz der sächsischen Udonen, Diss. Kiel, Stade 1956
- (de) Ernst Steindorf: «Bernhard I». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 2, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 433–435.
- Anton Christian Wedekind: Notea zu einigen Geschichtsschreibern des Deutschen Mittelalters, Erster Band Note 1 XXX und Beilagen aus ungedruckten Handschriften Hamburg 1823, Note XXIV, Genealogie der älteren Grafen von Stade, S. 247–256
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Adam av Bremen, Gesta Hammaburgensis, Annen bok, kap 24
| Forgjenger: Herman Billung |
Hertug av Sachsen |
Etterfølger: Bernhard II av Sachsen |