Bernardino Drovetti
Bernardino Michele Maria Drovetti (født 4. januar 1776 i Barbania i kongedømmet Sardinia, død 9. mars 1852 i Torino) var en italiensk diplomat, advokat, oppdager og antikvar, utnevnt av Napoleon som fransk konsul til Egypt på et tidspunkt da landet med sine antikviteter ble raskt åpnet for europeiske kunnskap og oppkjøp. Metodene hans var forkastelige. Hvis tjue alabastvaser ble funnet i en grav, ville han se til at halvparten ble knust for å få opp prisen på de gjenværende.[trenger referanse] Han ville for eksempel bryte av pyramidion (øverste delen) ut av en obelisk for å gjøre det enklere å transportere. Men statuer av ham ble reist i hjemlandet Italia for de tjenestene han hadde utført ved å samle sammen de praktfulle verk av egyptisk kunst og utrolig vakre papyri for Europa.[4]
| Giovanni Belzoni Bernardino Michele Maria Drovetti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. jan. 1776[1][2] Barbania | ||
| Død | 9. mars 1852[1][2] (76 år) Torino | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, advokat, oppdager, antikvar, egyptolog, arkeolog | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | italiensk | ||
| Gravlagt | Cimitero Monumentale di Torino | ||
| Medlem av | Accademia delle Scienze di Torino (1824–)[3] | ||
Biografi rediger
Tidligste livsløpet rediger
Han ble født Barbania i kongedømmet Piemonte-Sardinia til Giorgio Francesco Drovetti og Anna Vacca Vittoria. Hans eldre bror Giuseppe var advokat og hans yngre bror Luigi var prest. Det finnes ikke opplysninger om søsteren hans. Drovetti fikk undervisning på College delle Provincie
Etter eksamen i Torino sluttet han seg til hæren (Husar) som var innlemmet i den franske hæren. Våren 1801 Drovetti var krigsminister i Piemonte og stabssjef for piemonte-divisjonen av den franske hæren. Seinere samme år ble han dommer i Torino.
Egypt rediger
I 1803 sendt Napoleon Drovetti og Matthieu de Lesseps til Egypt som diplomatiske 'Kommissærer for utenlandsforbindelser' for å overvåke den komplekse situasjonen. Han forholdt seg til Ali Pasha som var visekonge for Osmanene. I 1815 forlot han posten som konsul, men ble værende i Egypt, reiste, gravde ut og handlet med antikviteter. I 1829 ble Drovetti på nytt utnevnt til generalkonsul for Frankrike i Egypt.
Drovetti både handlet antikviteter og bygget opp sin egen samling og konkurrerte med rivaler blant samlere som Giovanni Belzoni og den britisk konsul Henry Salt, noe som førte til tvister slik som om obelisken i Filae funnet i tempelet i Abu Simbel.
Drovetti reiste også og handlet med samlere som Jean-Jacques Rifaud, Frederic Cailliaud, Robert Richardson, Alessandro Ricci, Enegildo Frediani, Carlo Vidua, Edouard Montule, Franz Christian Gau, Linant de Belle Fund, Edme Jomard og Jean Dubois Ayme.
Rifaud og Cailliaud var hans reisefeller den første tiden, da de passerte Den andre katarakten på Nilen og fant tempelet i Abu Simbel. Cailliaud var en fransk mineralog, geolog og steinsamler som Drovetti introduserte til Ali Pasha for å få mandat til leite etter smaragdgruvene til Klaudios Ptolemaios.
Arv rediger
Alt Drovetti samlet inn ble gjort i Frankrikes navn, men han solgte også antikviteter til den som bydde mest, og er kjent for å ha oppnådd ekstrem høye priser. I 1824 ervervet kong Karl Felix av Savoia store deler av den personlige samlingen til Drovetti (5 268 gjenstander, inkludert 100 statuer, 170 papyri, stelae, mumier, og andre gjenstander), som ble overført til Universitetet i Torino og dannet grunnlaget for Museo Egizio i Torino.
I populærkulturen rediger
Drovetti ble portrettert av Joseph Long i 2005 BBC dokudrama Egypt.
Videre lesning rediger
- Ronald T. Ridly, Napoleon's Proconsul In Egypt: The Life and Times of Bernardino Drovetti, Rubicon Press, 1998. ISBN 0-948695-59-5
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qv4j8p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID bernardino-drovetti, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Drovetti at Travelers in Egypt Arkivert 27. september 2006 hos Wayback Machine.