Bernard Gui
Bernard Gui (født 1261 eller 1262 i Royère ved La Roche-l'Abeille som nå er i departementet Haute-Vienne i Frankrike; død 30. desember 1331 i Lauroux som nå er i departementet Hérault), også kjent som Bernardo Gui eller Bernardus Guidonis, var en inkvisitor fra dominikanerordenen i senmiddelalderen, biskop i Lodève, og en av de mest profilerte forfatterne i middelalderen. Han er kjent for sin tjeneste som inkvisitor av Toulouse, i kampanjen mot albigenserene som pave Klemens V satte igang mellom 1307 og 1323.
| Bernard Gui | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1261[1] Royères | ||
| Død | 30. des. 1331[2] Lauroux | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, hagiograf, inkvisitor, katolsk prest, katolsk biskop (1323–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
Biografi rediger
Han ble født i Royères i Limousin, i 1261.
Han startet løpebanen sin ved å slutte seg til dominikanerklosteret i Limoges i 1280. Ti år senere ble han utpekt som prior i Albi, og deretter i Carcassonne, Castres og Limoges.
Mens han jobbet i området rundt Toulouse, henrettet han 42 personer av 900 som ble dømt skyldige i løpet av femten år. Han konsentrerte seg om katarer, valdensere, falske apostler, beginere og jøder, samt trollmenn og nekromantikere.
Som belønning for sine tjenester som inkvisitor ble han valgt til biskop av Tui i Galicia av pave Johannes XXII, og et år senere til biskop av Lodève. Bernard Gui døde i borgen i Lauroux, Hérault, i det sydvestre Frankrike, 30. desember 1331.
Verk og ettermæle rediger
Til tross for sine mange oppgaver skrev han flere viktige historiske og kirkehistoriske verk, slik som Flores chronicorum (Antologi over krønikene, som er en verdenshistorie frem til 1331), Chronique abrégée des empereurs, Chronique des rois de France, Catalogue des Évêques de Limoges, Traité sur les saints du Limousin, Traité sur l'histoire de l'abbaye de St. Augustin de Limoges, Chronique des Prieurs de Grandmont (frem til 1318), Chronique des Prieurs d'Artize (frem til 1313), Chronique des évêques de Toulouse (frem til 1327), Sanctoral ou Miroir des saints, Vie des saints, Traité sur les soixante-douze disciples et sur les apôtres,Traité sur l'époque de la célébration des conciles og Compilation historique sur l'ordre des Dominicains.
Hans viktigste og mest kjente verk, Practica Inquisitionis Heretice Pravitatis (Bruk av inkvisasjon mot ondskapsfullt kjetteri), lister opp alvorlige kjetterretninger i starten på det 14. århundre, og gir inkvisitorer råd om hvordan medlemmer av spesielle grupper skal håndteres. Det er en oversikt over oppgavene og pliktene til inkvisitoren, og gir en unik bakgrunn for å studere inkvisisjonen i dens tidlige periode. Dette verket, som var forsvunnet i en periode, ble publisert i sin helhet av abbed Douais i Toulouse i 1886.
Bernard er også forfatter av en rekke teologiske traktater: Abrégé de la doctrine chrétienne, Traité de la messe, Traité sur la conception de la Vierge, og også av flere prekener.
Bernard Gui (som Bernardo Gui) opptrer i den historiske romanen Rosens navn av Umberto Eco.
Referanser rediger
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xm8m54, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «GUIDONIS (latinisiert für Gui), Bernhard, Inquisitor und Historiker» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 392–393.
- Anne-Marie Lamarrigue: Bernard Gui (1261–1331). Un historien et sa méthode. (= Études d'histoire médiévale; 5). Champion, Paris 2000, ISBN 2-7453-0203-5
- Bernhard Schimmelpfennig: Bernhard Gui. Hagiograph und verhinderter Heiliger. In: Dieter R. Bauer, Klaus Herbes (Hrsg.): Hagiographie im Kontext. Wirkungsweisen und Möglichkeiten historischer Auswertung. (= Beiträge zur Hagiographie; 1). Steiner, Stuttgart 2000, ISBN 3-515-07399-X, S. 257–266
- Gerd Schwerhoff: Die Inquisition: Ketzerverfolgung in Mittelalter und Neuzeit. C. H. Beck, München 2004, ISBN 3-406-50840-5
- Petra Seifert, Manfred Pawlik: Das Buch der Inquisition - Das Originalhandbuch des Inquisitors Bernhard Gui, Augsburg 1999, ISBN 3-629-00855-0, S. 9-106 (Einführung)
- Bernard Guenée: Entre l'église et l'état. Quatre vies de prélats français à la fin du moyen-âge. Gallimard, Paris 1987, ISBN 2-07-070880-2
- Bernard Gui et son monde. (= Cahiers de Fanjeaux; 16). Centre d'études historiques, Toulouse / Fanjeaux 1981, ISBN 2-7089-3415-5 (siehe Inhaltsverzeichnis)
- A. Vernet: Artikel „B. Guidonis“. In: Lexikon des Mittelalters, Bd. 1, München 1980, ISBN 3-7608-8901-8
- A. Thomas: Bernard Gui, frère Prêcheur. In: Histoire littéraire de la France 35 (1921), S. 139-232, S. 645-646
- Léopold Delisle: Notice sur les manuscrits de Bernard Gui. In: Notices et extraits des manuscrits de la Bibliothèque Nationale 27,2 (1879), S. 169–455 (Digitalisat)