Bergtaking er et motiv som er brukt i flere typer folkedikting. Motivet går ut på at et menneske (vanligvis er det ei jente) blir «kidnappet» av et overnaturlig vesen.[1]

Illustrasjon av John Bauer til Walter Stenströms Pojken och trollen eller Äventyret i Bland tomtar och troll (1915).

Blant balladene finner vi en gruppe bergtakingsviser, som blir klassifisert under natyrmytiske ballader. Liti Kjersti og Bergekongen og Margit Hjukse er eksempler på disse.

Ellers er motivet brukt i sagn, spesielt i huldresagn og det er særlig unge gjetere på sætra som blir tatt. Noen bergtakingssagn fra nyere tid er så detaljerte at man får mistanke om at det kan være snakk om personer med psykiske lidelser eller rene hallusinasjoner.[2]

Et råd mot bergtaking var å hente kirkeklokka opp på fjellet og ringe med den. Sagnene oppfatter kirkeklokka som et middel mot de overnatuliges makt, men metoden kan også ha vært rasjonell når en gjeterunge hadde gått seg vill.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b Sivertsen, Birger (2000). For noen troll: vesener og uvesener i folketroen. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 50–51. 
  2. ^ Bø, Olav (1987). Trollmakter og godvette: overnaturlege vesen i norsk folketru. Oslo: Samlaget. s. 59–64.