Bergkrystall (novelle)

Bergkrystall (tysk: Bergkristall) er en novelle av den østerrikske forfatteren Adalbert Stifter (1805–68). Den ble først publisert i tidsskriftet Die Gegenwart i 1845 og senere i Stifters novellesamling Bunte Steine (1853).[1] Da den først ble publisert i 1845 hadde novellen tittelen Der heilige Abend.

Bergkrystall som frontispis på andre bind av novellesamlingen Bunte Steine i 1853. Novellesamlingen utkom i 2 bind og inneholdt i alt 6 noveller som alle hadde navn fra geologien; i første bind «Granit», «Kalkstein» og «Turmalin»; i annet bind «Bergkristall», «Katzensilber» og «Bergmilch».

Romanen skildrer barna Konrad og Sanna, som «går seg vill i et dramatisk fjellandskap, berger seg såvidt gjennom en iskald natt, og blir funnet dagen etter».[2] Historien foregår på julaften (derav den opprinnelige tittelen Der heilige Abend), og de to søskene skal gå fra landsbyen Gschaid gjennom et fjellpass til morens hjem i Milsdorf med gaver til besteforeldrene. Det er et nedarvet fiendskap mellom de to landsbyene, og barnas foreldre er det eneste ekteskap som gå tvers av den mentale grensen. På vei hjem blir barna overrasket av snøvær; de kommer bort fra veien, går oppover mot fjellet og må overnatte i en grotte. I løpet av natten holder de varmen med kaffe fra termos, og blir overveldet over skjønnheten i naturen: nordlyset og lyden av isbreen. Om morgenen går de nedover igjen, og møtes av letemannskaper. Under leteaksjonen etter barna gjenoppstår vennskapet mellom de to landsbyene. Barnas veksling mellom «tapt» og «gjenfunnet» i løpet av julehøytiden blir sammenlignet med den kristne påskehøytidens død og oppstandelse, og den nye vennskapet mellom landsbyene sammenlignes med pinsens fellesskap.

Novellen er filmatisert to ganger: av Österreichischer Rundfunk i 1999, og av Joseph Vilsmaier i 2004.

Norsk utgave rediger

Referanser rediger

  1. ^ Fulltekst på tysk: Bergkristall hos Projekt Gutenberg-DE
  2. ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8