Bergjunker (Saxifraga paniculata) er en flerårig urt i sildrefamilien.

Bergjunker
Bergjunker i Østerrike
Nomenklatur
Saxifraga paniculata
Mill.
Populærnavn
bergjunker[1]
Hører til
sildreslekta,
sildrefamilien,
Saxifragales
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: på berg og steingrunn
Utbredelse: amfiatlantisk i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika

Levevis rediger

Bergjunker er en flerårig urt med tuevekst og med frøreproduksjon. Frøene spres trolig nokså passivt. Den har tuet vekst med mange små, stive bladrosetter. Blomstene er hvite og sitter i åpne, smale topper i enden av den forgrenete stengelen. Planten vokser på berghyller og i fjellsprekker, ofte på kalkholdig grunn.[3][4]

Bergjunker har en amfiatlantisk utbredelse og deles i tre underarter. Subsp. paniculata vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa, samt i Ryfylke i Norge, subsp. cartilaginea vokser i Kaukasus, mens subsp. laestadii finnes i Nord-Norge, Island, Grønland, Canada og nordlige USA.[5][6][4]

I Norge er den sørlige underarten kjent fra ca. 24 lokaliteter i Hjelmeland og Suldal, mens den nordlige er kjent fra åtte steder i Saltdal og Fauske og ett sted i Nordreisa. Den er i tilbakegang, noe som kan skyldes klimatiske årsaker, som økt snødekke og høyere temperaturer.[1]

Bergjunker er totalfredet i Norge.

Rødlistevurdering rediger

Generasjonstida er satt til 20 år, dvs. en vurderingsperiode på 60 år. Se artens underarter for informasjon om økologi og trusler.

Bergjunker forekommer i tre vidt atskilte områder i skandinaviske (norske) fjell, én i Ryfylke i Hjelmeland og Suldal (ca. 24 lokaliteter i to adskilte grupper med ca. halvparten av forekomstene i hver), én i Salten i Saltdal og Fauske (ca. 8 lokaliteter i én gruppe), og en enkeltlokalitet i Nordreisa. Det er rimelig å anta at de fleste individer trolig finnes i små og relativt isolerte delpopulasjoner uten store muligheter for at delpopulasjoner rekoloniseres om de dør ut. Artens utbredelse vurderes derfor å være trolig kraftig fragmentert. For udokumenterte rapporter fra Stordal og Kåfjord, se de to underartene og Artskart.

En molekylær undersøkelse støtter en oppdeling i en nordnorsk og en sørnorsk underart: nordlig bergjunker subsp. laestadii og sørlig bergjunker subsp. paniculata. Den nordlige underarten har tilknytning over Nord-Atlanteren til Island, Grønland og Øst-Canada. Den sørlige har tilknytning sørover til fjell i Mellom- og Sørøst-Europa. Arten har dermed høyst trolig hatt to helt ulike innvandringsveier til Norge, en fra vest til Nord-Norge, og en fra sør til Sørvestlandet.

Bergjunker som art er utbredt i Kaukasus (en tredje underart), Sentral-Europa, Norge, Island, Grønland og Nord-Amerika.

Bergjunker vurderes i 2021 som sårbar (VU) på grunn av et begrenset forekomstareal og en trolig kraftig fragmentert utbredelse i kombinasjon med pågående nedgang i forekomstareal, kvalitet og areal av artens habitat, antall delpopulasjoner og antall reproduksjonsdyktige individ. Dette er en nedgradering fra sterkt truet (EN) i forrige rødlistevurdering på grunn av tilpasning til regler.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. februar 2022. Besøkt 16. februar 2022. 
  2. ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av bergjunker Saxifraga paniculata som EN→VU for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 172–173. ISBN 82-512-0355-4. 
  4. ^ a b «Saxifraga paniculata». Flora of North America. Besøkt 24. oktober 2015. 
  5. ^ R. Elven m.fl. (red.) Bergjunker i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 30. april 2016.
  6. ^ «Saxifraga paniculata». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 24. oktober 2015. 

Eksterne lenker rediger

 
Bladrosetter