Bergenhus festning

Middelalderfestning i Bergen

Bergenhus festning ligger i innseilingen til Vågen i Bergen. Dette er en av de eldste og best bevarte festningene i Norge.

Bergenhus Festning
BeliggenhetBergen
TypeFestning/Slott
Oppført1514 (1514)
BygningsmaterialerMur
I bruk1100-tallet til d.d.
Kontrollert avNorge
GarnisonBergenhus Heimevernsdistrikt 09
Forsvarets personell- og vernepliktssenter
Forsvarets Musikkorps Vestlandet
Forvaltes/eies avForsvarsbygg, Statsbygg
KommandørKommandør Erik Bøe[1]
TilstandFredet (2006)
Åpen for offentlighetenJa
SlagSlaget på Bergens våg (1665)
OkkupanterNazi Tyskland (19401945)
Kart
Bergenhus festning
60°23′59″N 5°19′03″Ø
Bergenhus festning
Bergenhus festning og Sverresborg sett fra Vindeggen på Fløyfjellet
Festningen kan sees på Scholeusstikket fra 1580
Detalj fra håndtegnet kart fra 1653 som viser Bergenhus festning.
J. J. Reichborns tegning av Bergenhus festning, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
Informasjonsskilt på festningsområdet
Bygninger på Bergenhus
Paradeplassen
Kommandanten på Bergenhus festning Inspiserer Dræggens Buekorps
Saluttkanonene

Den mest korrekte betegnelsen på Bergenhus er egentlig Bergenhus slott, siden det var kongebolig og administrasjonssentrum den gang Bergen var hovedstad i Norge. (Betegnelsen -hus betyr i slike tilfeller «befestet slott».)

Festningsanlegget omfatter området mellom Koengen i øst, Bradbenken i sør, Festningskaien i vest og Bontelabo i nord.

Avdelinger rediger

Følgende avdelinger er lokalisert på Bergenhus:

Historie rediger

Området som i dag utgjør kjerneområdet for Bergenhus festning gikk i middelalderen under benevnelsen Holmen. Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg, anlagt i 1180-årene, var et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen).

Middelalderen rediger

Kong Øystein Magnusson flyttet kongssetet fra Alrekstad til Holmen på 1100-tallet og bygde opp en kongsgård. Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63), og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen for å verne trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergen ble da hovedstad i Norge, og Holmen det politiske sentrum. Byens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av Vågen og langs Øvregaten til Olavskirken (Bergen domkirke).[2]

Festningen forfalt i senmiddelalderen, men ble igjen militært område i 1514. Gjenreisningen ble ledet av lensherren Jørgen Hanssøn som også bygde en ringmur med vollgraver og vindelbro øst for kastellet ca. 1520.

Hovedhusene fikk han tekt med teglstein, men i 1560 fikk det store tårnet torvtak. Dette ble på 1570-tallet utskiftet med teglstein. Christian IV bestemte seg i 1622 for en løsning med «lavt tak, med never og jord, belagt på norsk måte»; men to år senere ville han ha hele festningen tekt med teglstein som i Hanssøns tid. I 1636 snudde han igjen og ville ha hele festningen under torvtak, «såfremt det kan skje uten brannfare».[3]

1600-tallet rediger

Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen å være residensby. Men kongsgården var fortsatt det politiske og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergenhus en ren festning.

I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.

Bergenhus festning tok del i slaget på Bergens våg 2. august 1665.

1800-tallet rediger

På begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshage, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.

Festningen fortsatte likevel å være et militært etablissement, bl.a. som hovedkvarter for de to Vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen på Sverresborg.

I 1897 ble en stor del av festningens areal mot sør og vest avsatt til bygging av Festningskaien.

1900-tallet og videre rediger

Havneingeniøren bygde i 1912 et midlertidig fjøs på Koengen i påvente av at det kommunale slaktehuset i Skuteviken skulle stå ferdig. Frem til utvidelsen av Slottsgaten hadde et slikt fjøs stått på Bradbenken, omtrent der Beffen legger til kai. Fjøset ga nattely til kveg og sauer som var fraktet til byen av fjordbåtene til slakting. Det var også stallplass til hester. I 1919 stengte fjøset på Koengen, og ble revet i 1937 da Det Bergenske Dampskibsselskab kjøpte tomten.[4] I 1919 ble jernbanesporet videreført i tunnel fra Koengen til det nye slaktehuset i Skuteviken.[5]

Under andre verdenskrig ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som militært område og lokalt hovedkvarter, og sovjetiske krigsfanger ble satt til å bygge en betongbunker. En eksplosjonsulykke på Vågen 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet «Voorbode», som var lastet med dynamitt og ammunisjon, gikk i luften, forårsaket store skader på Bergenhus.

Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Regiment kommandantskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. 1. oktober 2002 ble kommandantskapsfunksjonen overtatt av Sjøforsvarets skoler, før den ble videreført til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon i 2008 og til Forsvarets fellestjenester fra 2014.[6]

Siden 2002 er det også etablert flere militære funksjoner på festningen, bl.a. Forsvarets regnskapsadministrasjon og Forsvarets Museer. Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 har sitt hovedkvarter på festningen, noe som gjør at den i dag fortsatt har en operativ militær funksjon for forsvaret av landet. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernepliktsverket i Bergen sitt virke på festningen, slik at det i dag er ca. 150 militært ansatte i daglig arbeid på festningen.

Bygningene rediger

To av bygningene fra middelalderen finnes fortsatt på festningen; Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. Magnus Lagabøtes kastell er en del av Rosenkrantztårnet. I tillegg ble det bygd flere steinhaller, to portkasteller og festningsmur.

Sør for Håkonshallen ligger Kommandantboligen, Stallbygningen og Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen.

Portkastellet er fra Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen fra 1714 ble da brukt som skriverstue og inneholdt Proviantforvalterens kontorer. Kommandantboligen, som vender mot Vågen i vest ble bygget i 1725. Stallbygningene er fra samme tid og huset hester og kanoner. Bygningen ble også brukt av vaktmannskapene til 1835.

Mellom Slottsgården og Paradeplassen ligger Hovedvakten som ble bygget i 1835. Denne og Hovedporten fra 1832 har Karl Johans monogram.

Artilleribygningen ligger nord for Håkonshallen. Den ble brukt som laboratorium for å teste kvaliteten på kruttet.

I sørøst er Sorieporten og vest for denne ligger Ingeniørkontorbygningensom ble bygget ved slutten av første verdenskrig.

Kirker rediger

Holmen var i middelalderen også biskopenes residens og hadde flere kirkebygg, Store Kristkirke, Lille Kristkirke, Apostelkirken og Katarinakirken/Katarinahospitalet. Alle disse bygningene er revet eller nedbrent.

Restaurering, minnesmerker, kanoner rediger

Etter eksplosjonen på Vågen i 1944 og den annen verdenskrig nedsatte Riksantikvaren en gjenreisningskomité med arkeolog Johs. Bøe som formann og kunsthistoriker Robert Kloster som viseformann. Det praktiske restaureringsarbeidet ble ledet av arkitekt Gerhard Fischer. Arbeidene ble offisielt avsluttet i 1971 da det ble plantet en eik.

I 2010 ble det rehabilitert murer, voller og bygg etter tidsriktige metoder, ledet av Forsvarsbygg Utvikling og NCC.

Nord for Håkonshallen står en statue av Haakon VII utført av Ottar Espeland. Statuen ble avduket på Storetveitmarken i 1972 og flyttet til Bergenhus i 1983.

Festningen har syv saluttkanoner. På Nordre bastion er Flaggpynten der festningens flagg blir heist.

Annen bruk av festningen rediger

Bergenhus festning og paradeplassen er fast ekserserplass for Dræggens Buekorps. Hvert år på stiftelsesdagen 13. mai blir buekorpset inspisert av kommandanten. I tillegg benyttes plassen og Rosenkrantztårnet av blankvåpengruppen Kongshirden 1260.[7]

Museum rediger

Bergenhus Festningsmuseum åpnet i 1996 og har permanente utstillinger tilknyttet blant annet:

  • Motstandskampen i Bergensområdet 1940 - 1945
  • Den sensurerte presse og illegal presse
  • Bergenhus Festnings historie
  • Norske avdelinger i internasjonale operasjoner
  • Kvinners innsats i Forsvaret[8][9]

Teater rediger

I august 2017 oppførte Fyllingsdalen Teater en nyskrevet musikal kalt Hekseringen på området.[10]

Utendørs konsertarena rediger

Det har også vært en rekke større konserter med kjente artister på festningsområdet.[11]

Fredning rediger

Som erstatning for tidligere administrativt vern ble Bergenhus festning formelt fredet ved forskrift i 2006. Fredningen omfatter hele hovedfestningen, Sverresborg og ubebygde deler av Koengen. Fredningen var basert på Verneplan for Bergenhus (1996) og Landsverneplan for Forsvaret (2000).

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg.[12]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/ja3Jyq/ny-kommandant-paa-bergenhus-ydmyk-og-stolt
  2. ^ Øye, Ingvild (1998). Middelalderbyens agrare trekk. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289758. 
  3. ^ Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie, bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 359)
  4. ^ Havnefjøset på Koengen
  5. ^ «Slaktehuset», Bergen byleksikon
  6. ^ «offisersbladet 06 2009». dittmagasin.no. Besøkt 10. mai 2023. 
  7. ^ «Kongshirden 1260 | Deus vult!» (engelsk). Besøkt 10. mai 2023. 
  8. ^ «Bergenhus Festningsmuseum – Krigsmuseene». Besøkt 10. mai 2023. 
  9. ^ «Bergenhus festnings­museum». Kultur i Forsvaret. Besøkt 10. mai 2023.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 20 (hjelp)
  10. ^ «Hekseringen | Hekser, trolldom, ondskap og magi!». Arkivert fra originalen 3. juni 2023. Besøkt 10. mai 2023. 
  11. ^ «Arenaen har vært stengt i tre år, men nå blir det storinnrykk». www.bt.no. 3. juni 2022. Besøkt 10. mai 2023. 
  12. ^ «Verne- og reguleringsstatus». www.forsvarsbygg.no (norsk). Besøkt 10. mai 2023. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger