Berengaria av Navarra
Berengaria av Navarra (baskisk: Berengela; spansk: Berenguela; fransk: Bérengère; født mellom 1165 og 1170, død 23. desember 1230) var hustru av den engelske kongen Rikard Løvehjerte. De giftet seg i 1191. Hun var eldste datter av Sancho VI av Navarra og Sancha av Castile. Hennes besteforeldre på morssiden var Alfonso VII av León og Berenguela av Barcelona.
| Berengaria av Navarra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1165[1] Tudela | ||
| Død | 23. des. 1230 Le Mans | ||
| Ektefelle | Rikard I av England (1191–)[2][3] | ||
| Far | Sancho VI av Navarra[4] | ||
| Mor | Sancha of Castile, Queen of Navarre[4] | ||
| Søsken | Sancho VII av Navarra Blanche of Navarre, Countess of Champagne | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Navarra | ||
| Gravlagt | Pays de la Loire L'Abbaye de l'Epau[5] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Tradisjonelt kjent som «den eneste engelske dronning som aldri satte sin fot i landet», men hun besøkte faktisk England etter sin ektemanns død, men ikke før.[6] Hun så heller ikke mye til sine ektemann og ekteskapet var barnløst. Hun fulgte ham i begynnelsen av det tredje korstog, noe som var uvanlig for ektefeller, men bodde for det meste i hans franske besittelser. Her ga hun rikholdig til kirken til tross for vanskeligheter å få utbetalt sin pensjon hun hadde krav på fra Rikards bror og etterfølger, kong Johan, etter at hun ble enke. Berengaria ble beskrevet som å ha mørkt hår og øyne, «liten og en god musiker... i alle ting en velegnet ektefelle av en konge.»[7] Den normanniske poeten Ambroise beskrev henne som «elegant og klok».[7]
Ekteskap rediger
Berengaria giftet seg med Rikard 12. mai 1191. Som med mange av middelalderens dronninger er det lite som er kjent om hennes liv. Det ser ut til at hun og Rikard hadde møtt hverandre en gang før de giftet seg og datidens skribenter likte å hevde at det var følelser mellom dem da.
Rikard hadde blitt trolovet mange år tidligere til prinsesse Alys, søster til Filip II August av Frankrike. Men hun ble elskerinne til hans far, Henrik II, og sagt å være mor til hans uekte barn. Et ekteskap mellom Rikard og Alys var derfor teknisk umulig av religiøse grunner og Richard opphevet forlovelsen i 1190 da han var i Messina.
Han fikk så Berengaria brakt til seg av sin mor, Eleanora av Aquitaine. Siden han allerede var på det tredje korstog, som han hadde begynt like etter kroningen, hadde de to kvinnene en lang og vanskelig reise for å komme til ham. De kom til Sicilia i fastetiden, da de ikke kunne gifte seg, i 1191. Der møtte de Joan, enkedronningen av Sicilia, og søster av Rikard. På vei til Det hellige land strandet skipet de var på ved Kypros og de ble truet av herskeren der, Isaak Komnenos. Rikard kom til deres redning, erobret øya, beseieret Isaak Komnenos og giftet seg med Berengaria i St. Georgs kapell i Limassol.
Dronning rediger
Om ekteskapet noen gang ble fullbyrdet er et emne åpent for kun gjetting. I uansett tilfelle tok han sin nye hustru med seg på den første delen av korstoget. De reiste tilbake hver for seg, men Rikard ble tatt til fange og holdt arrestert i Østerrike. Berengaria oppholdt seg også i Europa hvor hun forsøkte å bidra til å skaffe midler for gisselpengene for hennes ektemann. Etter at Rikard ble løslatt kom han tilbake til England, men ble ikke sammen med sin hustru med en gang. Ekteskapet var barnløst (Rikard hadde andre barn utenfor ekteskap), og det har blitt antydet at Berengaria kan ha vært ufruktbar.
Da kong Rikard kom tilbake fra England sto store oppgaver på vent. Han måtte skaffe tilbake de områder som enten var gått tapt ved han bror Johan av England eller tatt av kong Filip II August av Frankrike. Hans fokus var kongedømmet, ikke ekteskapet og dronningen. Rikard ble beordret av pave Celestin III om å bli gjenforent med sin hustru og vise trofasthet til henne for framtiden. Han lystret og tok Berengaria til kirken hver eneste uke deretter. Ikke lenge etter ble han drept mens han beleiret en relativt ubetydelig festning i Frankrike i 1199. Etter sigende skal Berengaria ha vært meget ulykkelig, ikke bare over ektemannens død, men også over å ha blitt bevisst oversett som dronning av England og Kypros. En del historikere har hentydet at Berengaria ærlig og redelig elsket sin ektemann mens Rikards følelser for henne var kun formelle da ekteskapet var heller av en politisk enn en ektefølt sammenkomst.
Enkedronning rediger
Berengaria besøkte aldri England i løpet av kong Rikards levetid, noe som ikke var dramatisk da han selv oppholdt seg kun seks måneder i England i løpet av sitt ti år lange regime. Det er dog en del bevis for at hun kan ha gjort det i årene etter hans død. Den tradisjonelle beskrivelsen av henne som «den eneste dronning som aldri satte sin fot i England» kan fortsatt ha vært bokstavelig riktig da hun ikke besøkte England mens hun fortsatt var Rikards hustru. Hun sendte unektelig sendebud til England flere ganger, hovedsakelig for å spørre om den pensjon som hun hadde krav på som enkedronning og Rikards enke, og som kong Johan vegret seg for å betale. Selv om dronning Eleanora grep inn og pave Innocens III truet kongen med bannlysning om han ikke oppfylte sine forpliktelser, skyldte han henne fortsatt mer enn 4000 pund da han døde. I løpet av regimet til hans sønn Henrik III av England ble derimot utbetalingene utført slik de skulle være.
Berengaria bosatte seg til slutt i Le Mans, en av hennes besittelser som enke. Hun var velgjører av klosteret L'Epau, gikk selv i klosteret på sine eldre dager, og ble gravlagt der. Et skjelett som er antatt å være hennes ble avdekket i 1960 i løpet av restaureringen av klosteret.
I fiksjonen rediger
Fortellingen om ekteskapet til Rikard og Berengaria har blitt gjort til en fiksjon i en film fra 1935, The Crusades, med Henry Wilcoxon og Loretta Young i hovedrollene. Fortellingen var også et framtredende element i 1960-tallets TV-serie av BBC, Richard the Lionheart, men begge versjonene var meget romantisert og er ikke pålitelige kilder for informasjon om dronningen.
En del romaner som omtaler eller omhandler henne er:
- The Passionate Brood, av Margaret Campbell Barnes
- The Heart Of The Lion, av Jean Plaidy
- Queen Without a Country, av Rachel Bard
- My Lord Brother the Lionheart, av Molly Costain Haycraft
- Shield of Three Lions and Banners of Gold, av Pamela Kaufman
- The Lute Player, av Norah Lofts
- Standard of Honor, av Jack Whyte
- Wyrd, av Sue Gough
- The Talisman, av Walter Scott
Referanser rediger
- ^ Sapere.it, oppført som Berengària di Navarra, De Agostini ID Berengària+di+Navarra[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10215.htm#i102150, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q121368461, side(r) 12[Hentet fra Wikidata]
- ^ Flantzer, Susan: «Berengaria of Navarre, Queen of England», Unofficial Royalty
- ^ a b Berengaria of Navarre, English Monarchs
Litteratur rediger
- Trindade, Ann (1999): Berengaria: In Search of Richard the Lionheart´s Queen, Four Courts Press. ISBN 1-85182-434-0
- Berengaria, The Peerage
Eksterne lenker rediger
(en) Berengaria of Navarre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Women's Biography: Berengaria of Navarre, queen of England Arkivert 21. desember 2016 hos Wayback Machine., inneholder flere brev til og fra Berengaria.